Kjære Dagboka mi – ja, det har vært SPIINNVILLE daga, både på- og utenfor Hospitalet. Livet, i mitt Vakre Eventyr, skjer hele tida.
Onsdag og torsdag KITS-kurs med traumeteam fra UNN Tromsø
Onsdag ettermiddag PLIVO i regi av div etater på Vakkerøya.
KITS er et to dagers kurs i traumesykepleie – kurset henvender seg til alle sykepleiegrupper som jobber med mottak av traumepasienter.
PLIVO betyr pågående livstruende vold.
Marthe på jobb mente nokka veldig fornuftig; ALLE SKAL ME.
På et “mikroskopisk” sykehus, som Hospitalet med kun 23 ansatte, e det avgjøranes at ALLE SKAL ME! Dersom det skjer en hendelse der det e nødvendig å etablere traumemottak – kan alle, uavhengig av yrkesprofesjoner, gjøre nokka. Det kan omså være å stabiliser nakke ved en log roll. Det kan alle lære- og daglig e det lett å repetere å holde ved like.
Når arbeidsuka går over til helgemodus fortsetter følelsen av at “livet skjer her og no”- det blei et forrykende show- og selvsagt bilde, med Tom Mathisen. Etter showet blei det en pust i bakken og nydelig indisk rekegryte hos Tore-på-sporet. Gjengen gikk videre på show med Jan Eggum. Det skal være Usagt, men kan hende var det liv&læven som trakk oppmerksomheten til journalisten i Svalbardposten.
Kjære Dagbok – resten av dagens innhold gjengis med fine bilda supplert av toill&tøv-text.
Bilda som deles e selvsagt med tillatelse.
Teorikurs i Traumemanualen er bestått. Tusen takk til sykepleier Marthe, og ledelse for øvrig, som ser viktigheten av at helsesekretærer får LIVSviktig faglig påfyll. Takk til Esther Sommerseth som steppet inn som vikar- og gjorde det mulig for mæ og Rebekka å gjennomføre både teori&praktisk prøve ABCDE.
Æ hadde 22 riktige av 25 på teoriprøven. Praktisk prøve gikk åssa bare lækkert. Tilbakemld fra sensor; “du e en helsesekretær som viser stor forståelse for traumebehandling- og du kan mye om faget generelt. Det e et flott gjennomført- og BESTÅTT kurs i traumebehandling.
3 SUPERdyktige instruktører i Traumeteamet fra UNN Tromsø. En god instruktør får kursdeltagere til å by på sæ sjøl- og være delaktig i praktisk gjennomføring. Tørre å samspille med kolleger i forskjellige caser i traumebehandling. Det skal gjennomføres med største alvor og innlevelse, men samtidig være rom for glimt i øyet, gode replikker og ei teskje humor. Tusen takk dyktige helsearbeidere – tilbake på UNN skal æ stikke innom å si takk for sist til dokker!
TULLEBILDE, men nån ganga går det ikkje bra – selv om verdens beste traumeteam utspiller all sin kunnskap. Alvorlig, men faktisk helt sant.
På mi spillgruppa var; Fredrik, Marthe, “lilla-Anna”, Torild, Pål, Snorre. Snakk om å “bjuda på” i spillet. En herlig kollegagjeng på tvers av profesjoner; tannhelsesekretær, lege, fysioterapeut, legestudent, sykepleiere, helsesekretær. Takk for samspillet- æ vil mer enn gjerne være på dokkers lag igjen.
Det her e ho “LILLA-Anna” – ho e godt over middels glad i fargen lilla. Sko, munnbind- ingenting overlatt til andre farge-tilfeldigheter.
Her sjekker ho Anna ABCDE. Frie luftveier. Pust. Sirkulasjon. Bevissthet. Sekundærundersøkelse. Under alle di her punktan følger mange underpunkter, bl.a. Glascow coma scale og log roll. Ho Anna e ei artig tøtta som absolutt “bjudar på”. Æ like ho Anna svært godt.
Ho Gølin e helsesykepleier på Hospitalet. Her har ho sikret fri luftvei, gitt oksygen, satt på nakkekrage- og det ser ut som at ho gjennomfører en bukundersøkelse. Kanskje palpere ho et navlebrokk. Ho Gølin “bjudar på”, og det e fint når et menneske kombinerer, og balanserer – å være SUPERdyktig helsearbeider og ei skikkelig TØYSEbærta når det trengs.
PLIVO – pågående livstruende vold.
Akkurat som på bildet – kan kommunikasjon ved PLIVO komme helt skjevt ut. Det kan få fatale konsekvenser for involverte/utsatte i hendelsen.
Pågående livstruende vold kan skje natt&dag – i hjemmet, på arbeidsplassen, på fest. “Gode” eksempler på PLIVO er skoleskytinger, truende situasjoner mot NAV-ansatte, vold i hjemmet, terrorhandlinger (22.juli).
Samband/kommunikasjon spiller vesentlig rolle for utfallet av en PLIVO.
Politi trippelvarsler. Brann og helse er i fullt beredskap.
OPN – oppmøtested etableres.
EP – evakueringspunkt bestemmes
Hot&warm sone avklares. KUN politi jobber i Hot sone.
Brann&helse jobber i Warm sone.
God eller dårlig samhandling – intensjonen med slike øvelser er ALLTID mtp å bli ENDA BEDRE. En kjempe viktig øvelse som det var utrulig spennende å være en del av.
Marthe m.fl. – takk for muligheten til deltagelse.
Etter langt og innholdsrik KITS-kurs var det nydelig med en dekktrekk-tur torsdag ettermiddag. Turen oppom kirka hadde sin misjon. Det kan lønne sæ, utfor Guds Hus, å be ei stille, eller høy, bønn om finværsdaga når vi skal på miniekspedisjon mai- 22. De her flotte dekktrækkeran e gode&artige treningsvenna; Tore-på-spore, Berit, Tom og Gøing.
Etter dekktrekk parkerer vi dekkan utenfor hotellet Polfareren. Fyr i peisen (Gølin var fyrbøteren) og ei isende kald pils, med treningsvænna, blir aldri feil.
Når æ får venna/familie på besøk så e “peisestua” på Polfareren en sikker destinasjon.
Siste arb.dag for uka e historie. Det arrangeres Polarjazz på Svalbard i helga.
Direkte fra jobb til show med Tom Mathisen. Fytti rakkern den 70 åringen kan “kjøre show”. Profesjonell gjennomføring med (all)sang og så på kornet ift at han showet på Svalbard.
Som sagt tidligere klare æ ikkje å få med mæ alt som skjer på Vakkerøya- så takk, Gølin, for at du fixa den her billetten til mæ. Et show æ virkelig e glad æ fikk med mæ.
Ho Iris fikk også tatt bilde med han Tom. Hadde han Tom visst bare bittelitt om førr ei spennanes dama ho Iris e – da hadde han spurt om dem også kunne ta en prat- og ikkje bare et bilde. Æ skal følge litt med på Iris sine hyss&sprell fremover. Ho Iris skal åssa være med på ekspedisjonen til Ny-Ålesund. Flott æ ha blitt kjent med den her flotte tøtta.
Tom Mathisen – en legende i norsk show&underholdning. En type artist som spiller på- og med hele sæ sjøl. Født i 1952. Var en del av Prima Vera. Showet for folket med Herodes Falsk. Sammenlignet med mykje ainna toill&vas- så e det her bunnsolid underholdning en fredag kveld.
Etter T.Mathisen show så følger invitasjon til gastronomisk opplevelse- indisk rekegryte hos Tore-på-sporet. Først takka æ høflig nei til invitasjonen- så ombestemte æ mæ (Vingle-Petra) – heldigvis hadde han Tore fremdeles døra litt på gløtt- så æ va velkommen “inn i varmen” igjen. Snill han der Tore. God&artig stemning rundt vakkert pynta bord – med Gølin, Berit, Iris, Pierre, Tore, Per og Sirianne (det e Sirianne sitt dekktrekk-utstyr æ har vært så heldig å fått låne).
Verten him self – Tore. Bildet delt med tillatelse. Tore er turleder for Aktiv i friluft. En viktig person med bjørnebeskyttelse (rifle) som gjør det mulig for våpenUkyndige som vil oppleve Longyearbyen utenfor Bjørne-sikkert område.
Servietter på Svalbard – det bare e sånn – at man MÅ ha servietta som matcher den her Vakkerøya.
Etter middag hos Tore – nytt jazzshow med Jan Eggum. Han Eggum e åssa en legende i norsk sang&underholdningsbransje. Han e utrulig dyktig i sin sjanger og sine tekster, men det blir litt sånn “sakte fart” førr mæ- og nån andre æ kjenne.
Etter en svært innholdsrik dag med jobb, show, middag- og nytt show så skal æ ærlig innrømme at det blei mere JÅZZ enn jazz førr mæ- og i hvert fall ei tell. Åi,åi,åi, det blei mykje fnistring og hålåi – og det blei lagt merke til av en snikfotograf.
Æ hadde heller ikkje fått med mæ at det skulle være konsert med Eggum. Takk, snille Maria, førr at du fixa billett til mæ.
På forsia i Svalbardposten. Æ trur at “snik”fotografen speida etter de breiaste glisan og den mest oransje genseren – og jaggu fikk han, i så måte, et BLINKskudd.
Av bilde kan man lett oppfatte at det blei mere PolarJÅZZ enn Polarjazz. Fotografen gliste sjøl fra øre-til-øre, det kunne sees enda han hadde munnbind på.
Etter ei spenstig og innholdsrik arbeidsuka,og en spekket fredagkveld- så va det freskt å gå ut i stormen på lørdag. Vi som lever og bor her på Vakkerøya vet at det finnes ikkje dårlig vær- bare dårlige klær. Vi e godt utstyrt i klesveien og med gode beskyttelsesbrilla. Ut-på-tur uansett. Plutselig kjente vi lukta av nydelig hvetebakst- og her i bygda går vi etter lukta. Ved enden av lukta var vi kommet til huset kor sykepleier Marthe bor…og baker. Ho hadde ikkje tid til besøk, men vi fikk hver vår varme og nystekte kanelsnurr. Med kollosal vind i kastan va det bare å kneble kanelsnurren førr den snurra med vinden. Du verden den smakte himmelsk. Tusen takk, Marthe – fra Hege og Gølin.
Kjære Dagbok – det skjer ting&tang i leiligheta på Costa del Haugen. Med det mene æ at det e nokka her som æ ikkje kan se, men bare føle. Det e ikkje nokka som gjør mæ redd, men æ har bare lyst å vite kordan energi som e her ilag med mæ.
Det har æ no har fått vite, men det skal æ memorere imårn.
Takk til ho som kom med “myrra&røkelse”- no gjenstår å se om om det funcke.
No e det dekktrekk og “Skipper-musklan” skal få kjørt sæ.
Skrevet fra Haugen
