Kjære Dagboka mi.
Hadde ho Mor levd ville ho fylt 100 år i dag <3
Hadde det vært flere 10-år siden ho mor døde så hadde æ kanskje ikkje gjort et stort nummer av akkurat dagen i dag, men ho Mor var bare 4 år unna å faktisk bli 100 år <3
Hadde æ vært hjemme og levd mitt vanlige liv akkurat i dag, så hadde det vært stor ståhei på den Grønne Åker (kirkegården) på Slettmo i Balsfjord kommune.
Det hadde vært piknik på kirkegården – kaffe/brus, vafler eller en innbydende fruktsalat.
Æ, og flere fra familien, hadde funnet det naturlig å dra på kirkegården å minnes ho Mor 03.10.21
Langt unna, helt til Longyearbyen, har æ hatt behov for ei markering, nokka- ett eller ainna som ville bringe mæ nært i minne til det mennesket som har betydd så mye for mæ – fra barndom til voksendom – ho Mor <3
Æ har tent lys hele dagen- og det e no koselig med levende lys om man e levende eller død. Æ har kjøpt inn 2 fine hjerteforma lyslykter. Æ har ordna fint i leiligheta mens æ har venta på at den lille røde kirka, i Longyearbyen, skulle åpne opp for gudstjeneste i dag kl. 17.00.
Presten, ho Siv, hilste æ på til kaffen på sykehuset på fredag – det var sånn æ fikk vite at gudstjenesten var flyttet fra kl. 11.00 til 17.00.
Sånn har æ hatt det på bordet i leiligheta på Haugen i dag. Bilde av mæ og ho mor e tatt når ho mor bodde på eldresenter på Nordkjosbotn. Ho hadde slettes ikkje lyst å bo der. Ho røpa til mæ at ho hadde en plan om å rømme- at ho skulle kjøpe sæ firemannstelt og dra til skogs. Ingen skulle få vite kor ho skulle slå opp teltet- aller nådigst kunne ho sladre det til mæ. Æ blei ikkje forundra når ho at ho skulle rømme for å bo i telt- ho mor elska å være ute i naturen- og ho va et arbeidsjern, både innomhus og utendørs på gården i Lakselvdalen. Mamma til 7. Fjøsen full at dyr. En mann som reiste på Ishavet. Det er lett å forstå at dette helt spesielle lille mennesket var et råskinn av både mental styrke og kroppslig styrke. Det va omtrent sånn at ongan blei født hjemme og ikkje lenge etter fødsel gikk ho i fjøset og stelte dyran.
Ho Mor var snill og god mot både mennesker og dyr.
Ho Mor var lita, altså ikkje lang, men den korte kroppen va altså så proppfull av godhet- og ho hadde et varmt og stort hjerte for sine nærmeste.
Æ fant glede av å besøke Longyearbyen kirke på denne dagen. Æ finn en slags annerledes ro når æ e i kirkerommet – det kan selvsagt være fordi det ikkje tar sæ ut å gå rundt omkring å gjøre en helt masse greier når man e i kirka- altså rett og slett at æ MÅ sitte i ro. Det kan også være at det bare e nokka med kirkerommet som gir mæ en annerledes ro. Det va uansett fint i dag <3
Før gudstjenesten begynte spurte æ presten Siv om dem hadde sånn småe hvite lys for å sette i ringen rundt det store lyset i midten. Ho Siv hadde det i et lurt lite skrin. Æ sa mitt ærend- og spurte om æ kunne tenne et lys før selve gudstjenesten begynte.
Ho Siv sa at det kunne æ- og i tillegg syns ho at æ hadde planlagt ei fin markering når no situasjonen var sånn at æ va lang bortevekk på denne dagen. Ho Siv sa åssa at kirka va åpen ellers om ukedagan dersom man følte behov for å tenne et lys- og bare være litt i kirkerommet. Kirkerommet i Longyearbyen kirke va varmt og godt- det var fyr i peisen- og æ utelukke ikkje at æ kan finne på å gå dit også utenom gudstjeneste.
Når æ ser på det her bildet- så syns at det va så fint at lyset til ho Mor fikk brenne lenge, som det eneste. Det va godt å se det stå sånn aleina, “uforstyrra” av de mange andre. De andre lysan blei ikkje tent før etter nattverden.
Æ blei også inviter til “mat og drikke” – nattverden <3
Etter gudstjenesten var det deilig å komme ut i frisk luft. I sekken hadde æ hjerteforma lyslykt og fyrstikk. Kirkegården hadde æ vært på før- så den visste æ kor va.
Kirkegården e så fint plassert under de enorme fjellan. Alle korsan e likens- og i tillegg e det nån få andre gravsteina, som den på bildet.
Æ prøvde først å se om nån hadde fødselsdato 03.10. – det var ingen.
Så fant æ to kors med fødselsdato/dødsdato sånn at “kompjutern” regna sæ frem til at det var to unge gutter. Den ene var omkommet- og ho Mor ville sagt; “ du treng ikkje å sette lys på grava til dem som e så gammel- de gamle skal jo dø, sett heller lys på grava til den unge gutten”. Det var bare det at det stod ei likens hjerteforma lykt som sannsynlig var “blåst ut” før det var begynt å brenne ordentlig. Æ tente den lykta til gutten.
Så vandra æ videre – kikka selvsagt- og leste på alle korsan / gravsteinan. Syns æ måtte finne nokka som kjentes riktig ut åssa førr mæ <3
Så fant æ grava til denne kapteinen som har kjempa for landet vårt. Æ kjente strax at mi lykt til ho Mor skulle lyse opp denne kapteinen si grav.
Mens æ stod der, ei god stund- og mintes mi eiegode Mor- så takka æ selvsagt også kapteinen for at han kjempa <3
Sånn ser den lille kirkegården i Longyearbyen ut. Det e både nokka litt trist- men også nokka fint over kirkegården. Det virke litt stusselig uten nokka beplantning eller skog, men samtidig gir de store fjellan en beskyttanes effekt over kirkegården der nede.
Lykta helt til venstre er på kapteinens grav- og lykta helt til høyre er den æ tente på den unge guttens grav. Hvil i fred alle på denne spesielle kirkegården <3
Hadde ho mor levd til sin 100 års-dag så hadde det vel vanka medalje fra konge og slott- det blei ikkje sånn, men æ som kjenne ho Mor best vet jo åssa at ho hadde satt størt pris på sjokolade-medaljen fra mæ.
På vegne av barn, barnebarn, oldebarn og svigerbarn fikk ho med sæ, på kistelokket, medalje for lang og tro tjeneste som omsorgsfull, snill og oppofrende mamma, bestemor, oldemor og svigermor <3 Dessuten likte ho Mor sjokolade….
Mi “førstedame”. Ingen over, ingen ved siden av. Ikkje for at akkurat det e så viktig, at ingen e over og ingen ved siden av, det e vel mer et uttrykk for kor uendelig stor betydning ho Mor hadde- og fremdeles har for mæ <3
Ho lærte mæ å strikke før æ begynte på skolen. Ho lærte mæ å spinne på rokken i svært ung alder. Ho lærte mæ å melke svære kuer. Ho lærte mæ dyrestell- og å ta i mot lam ved fødsel. Ho lærte mæ å hugge veistikker- og bli glad i naturen. Og jaggu lærte ho mæ å bli livredd elgen, bjørn og gaupa :-))))
Æ e så evig takknemlig for at æ fikk fri fra jobb den siste uka av mor sitt liv. Æ “sjekka inn” på Balsfjord sykehjem på Storsteinnes. Æ og tanta mi (mor si eneste datter) våka over ho mor dag og natt. Ho mor gjorde døden på sitt eget vis- ikkje plutselig og brutalt. Ho “skrudde av” livet på en sånn måte at dem som ville, kunne komme og gå – ta et siste farvel mens den gamle og omsorgsfulle hainna hennes enda va varm.
Den siste natta, ved mor si seng, dro æ lenestolen helt inntil, tok ned “sengehesten” sånn at æ fikk putta hainna mi innunder dyna til ho mor. Sånn gikk den siste natta- natta va lang, æ va trøtt og kvalm, men det va så godt å holde i den hainna som så ufattelig mange ganga hadde strøket mæ over kinnet, hadde trøsta og vært tålmodig med mæ – æ som va høyt og lavt når ho Mor hadde det travelt, og egentlig ikkje hadde tid å følge med det eldste barnebarnet som va nysgjerring og skulle være med hit&dit i alt som skjedde på gården. Takk for tida og tålmodigheta di Mor <3
Fredag 2.juni kl.11.45 i 2017, på bursdagen til sitt eldste barn, trakk ho mor sitt siste rolige åndedrag.
Æ e så takknemlig for min arbeidsgiver som utviste forståelse og empati – takk for at du gjorde det mulig at æ fikk være med helt til slutt med ho æ elska så inderlig- mi Mor <3
Det skjedde nokka MAGISK den 03.10.2017. Det var 4 mnd siden ho Mor døde- og vi ønska åssa da ei lita markering på kirkegården. Æ hadde med kaffe, fruktsalat, blomster og lys.
Himmelen var “buldranes blåsvart”- og vi ante uvær i sikte, det var rett og slett litt mørkt.
Det va så søkkanes vind- eller æ vil si at det nesten va STORM. Plastposan som vi hadde blomster i- dem flaksa rundt omkring på kirkegården. Tanta mi fikk ei påtvungen treningsøkt når ho sprang rundt og fanga plastposa. Æ pakka bort pappkoppa og fruktsalat sånn at det ikkje blei henganes pappkoppa, banan, kiwi, appelsin og ainna frukt rundt omkring i busken på “Den grønn åker”.
PLUTSELIG- og som et trylleslag, når æ akkurat hadde tent lys i lykta lyse det opp fra himmelen, som nettopp hadde vært så mørk.
Uten å si et ord ser vi mot himmelen samtidig, æ og tanta mi, ord blei helt overflødig, og den følelsen vi fikk i kroppen, begge to, kan heller ikkje beskrives med ord.
Takk Mor – for alt du var, for alt du ga- og mest av alt for at du var så sterkt at du levde så lenge at du va mi Mor i nesten 50 år <3
Takk Mor – for at du levde så lenge at mine 3 barn rakk å bli voksen- og vil huske dæ for alltid.
Det har vært rart, men også godt, med min ensomme markering i dag her i Longyearbyen. Dager, som i dag, vil også komme til å være annerledes når man e så langt borte fra dem man elske i livet sitt.
Å minnes, lengte, savne og gråte en skvætt – det betyr bare at man evne å elske <2
Skrevet fra Haugen – en spesiell søndag 03.10.21, som ville vært Mor sin 100 års-dag <3