I dag va æ på jobb til kl. 17.30. Egentlig skal det vel være motsatt, at når man begynner å komme inn i jobben så blir også arbeidsdagan kortere, eller i hvertfall ferdig når klokka e der, men æ e sånn at når æ først har kommet inn i jobben og i “fullt driv” så like æ å gjøre mæ ferdig med påbegynte arbeidsoppgaver før æ pakke sekken og går hjem.
Det spesielle i ettermiddag va at siden æ vet at æ ikkje skal på min ordinære jobb imårn, så vil æ at kontoret skal være innbydende og klart til en flott dag for mine kolleger som skal “holde fortet”. Mine kolleger er Rebekka mi og ho eiegode og snille Astrid <3
Takk Astrid for at du stille opp for mæ og ho Rebekka- det har gitt mæ muligheten for en HELIKOPTER-tur imårn – SHIT, e d virkelig mulig?
Æ blir søkke svett bare æ tenke på at æ skal i helikopter. Alle som kjenne mæ vet kor redd æ e førr å fly- fly vanlig fly- og helikopter skal visstnok være hakke verre.
Det var tidlig i mitt arbeidsforhold, på sykehuset, at en god og dyktig kollega spurte mæ ganske så “plumps” om æ ville være med til Barentsburg ifm vaksinering av innbyggere der. Æ holdt på å kaste opp, og æ kan med letthet mane frem den fortvilte situasjonen – inni mæ HYLTE æ av redsel, med full mobilisering så klarte æ å holde tryne på plass- og i tillegg takke høflig for at akkurat æ va “så heldig” å bli spurt om dette helt spinnville oppdraget.
Kjære dagbok;
Hege, no e det slutt på å være redd for å fly, bruk ikkje mer energi på det. Hvis det skjer en ulykke med helikopteret (bank, bank, bank) – da får ikkje æ gjort nokka med det. Forhåndsregla kommer æ til å ta- som æ åssa gjør i vanlig fly. Sjekke alt som sjekkes kan. Vet ikkje om det blir mulighet for å kle av sko og gjøre masse greier. Har jo forstått at det e litt mindre plass i et helikopter. Kanskje spørre om det vil være mulighet for å sitte påkledd med fallskjerm- eller evt redningsvest.
Imårn- og som alltid ellers når æ skal fly- da tenke æ så på alle i livet mitt, som æ elske. Æ må liksom sende den siste tekstmeldinga; “husk av æ elske dæ/dokker”.
No har æ jåssa så med de her tankan i kveld- at det skal pinade ikkje forundre mæ at helikopteret styrte nettopp pga det.
Æ må skifte tema- og dersom æ ikkje blogge imårn kveld- ja, da vet æ koffør, eller dvs æ vet ingen verdens ting….

Imårn får vi STORbesøk av ho selveste Andrea-Lovise. Senga e “ny-på-skifta”. Kjøpt blomster i dag- og i tillegg e d på sin plass med et hyggelig kort til en nyyydelig venn.
Velkommen kjære Andrea-Lovise <3

En god og snill kollega skal også få et skriftlig bevist på at vedkommende e verdsatt. Den søte dokka, som e så bustate på håret, må man bare bli i godt humør av.
Når æ jobba på barneavd., i Tromsø, kjøpte æ en kopp- og æ kalte den kollegakoppen. Med jevne og Ujevne tidsintervaller ble koppen gitt, til låns, på rundgang blant alle oss kontorpersonalet. Æ la en liten lapp i koppen – på lappen stod det skrevet mange fine ting om kollega. Koppen ble gitt i plenum- når vi hadde morgenmøte. Det e fint å gi påskjønnelse og gode ord til en dyktig kollega – i påhør av andre kolleger.
I tillegg syns æ det e fint å si at man har “tatt nån på fersken” i å gjøre nokka bra <3

VELKOMMEN fine og artige Andrea-Lovise <3 
Du verden kor vi skal måillkose oss når du kommer på besøk. Det e 30 års aldersforskjell mellom mæ og A-L. Vi møttes, på barneavd., når æ skulle ha opplæring på A-L. Ila ei intens opplæring- og med STUPbratt læringskurve, utvikla det sæ et godt og viktig vennskap mellom mæ og ho som faktisk kunne vært ongen min <3
Den jenta, som e blitt en så god venninne for mæ, e æ så stolt av å kjenne <3

Det her bildet må æ huske- det var fra turen 04.10.21- og er tatt med nattkikkert med kamerafunksjon. Æ syns bildet e helt nydelig vakkert- og det spesielle er alle “bukkene” til høyre i bildet.

Æ kjenne ei dama- ho e like vakker som røsslyngen på bildet, ho hete Gerd-May.
Æ skreiv til ho Gerd-May herom dagen at dersom ho skulle på kirkegården- så måtte ho stoppe ved grava til Mor&Far, hilse fra mæ og si at æ elske dem og savne dem.
I dag fikk æ dette fine bildet tilsendt<3
Nån menneska altså – et sånt menneske e ho Gerd-May<3 Tusen takk for at du tok mæ på alvor- og at du sendte bevis på at du hadde vært på Den Grønne åker. Onkel Jack kaller kirkegården for Den grønne åker :-))))
Æ åpna dette bildet fra ho G-M i lunsjen i dag. Æ blir så bevega når folk stiller opp- og attpå til kan bevise at oppdrag fullført <3 
No tenke æ igjen på mitt helikopter- oppdrag imårn- og herregud ho mor ville vært livredd dersom ho hadde visst at æ skulle ut å reise med helikopter….æ vet ho ville sagt; “…og alt finn du no på Hege-pia” – og akkurat no e æ faktisk helt enig med ho Mor <3

Midt i det her dagbok-innlegget får æ og Rebekka en ung franskmainn på besøk. Visstnok har han over 6 millioner følgere på sin youtube-kanal. På balsfjord-ængelsk forklarte æ at bloggen min e ment som ei dagbok….
Det va utrulig spennanes å høre kordan han og 3 kompisa har blitt kjempe store på youtube. Han va søkke imponert over Svalbard- og dem skal besøke Pyramiden (og filme) imårn. Etter hvert skal dem til Barentsburg. Faktisk har dem vært i Tromsø, men bare på flyplassen.
Sånn e det altså å være i Longyearbyen – fra en forventet helikopter-tur til en verdenskjent youtuber…begge dela helt spinnvillt 🙂

Skrevet fra ny-vaska leilighet på Haugen <3