Kjære Dagboka mi <3
Først av alt- og det viktigste av alt! Det går bra med mannen min. Riktig nok fortsatt innlagt UNN Tromsø, men ved godt mot, og i “koselig form” på sjeldne smertestillende, altså ikkje Paracet…
Det har vært spesielt å være så langt avgårde når min snille mann ble akutt innlagt i sykehus. Heldigvis var sykehuset UNN Tromsø- æ har stor tiltro til helsetjenester fra vårt lokale sykehus. Fortsatt GOD BEDRING kjære mannen min <3
I dag har æ jobba 1 mnd på Longyearbyen sykehus.
Det er ca 1 uke siden æ, i stort overmot, meldte mæ på til å delta på skytebanen i kveld. Umiddelbart angra æ selvsagt…æ angra massevis, men så e d jo den staheta og følelsen av å være feig og kun gjøre ting i komfortsonen.
Æ har virkelig prøvd, seriøst hardt, å finne på unskyldninger for å trekke min påmld til skytebanen- og æ klarte det nesten. I kveld gikk nemlig onsdagsturen til Lindholmshøgda, det virka svært mer interessant for å være helt ærlig.
I går blei æ oppmuntra av han som e innlagt UNN; du må dra på skytebanen, Hege. Du må prøve å skyte dersom du får muligheten. Takk, mannen min, for at du i smertetakan fant energi til å oppmuntre mæ <3
Her e vi på vei opp til skytebanen. Herre verden æ va utrulig spent, ikkje på at æ skulle skyte, for det skulle æ ikkje, men æ va spent på den høye lyden æ visste at det ville bli. Faktisk va æ åssa bra spent på om vinterdekkan hadde pigga nok til at vi ville komme frem til skytebanen…håpa vel innerst inne på at vi ikkje kom heeeelt frem….
En kollega har kjøpt sæ splitter nytt våpen. Pakka det ut for første gang blant annet i mitt påsyn. Han va en ganske jøger kar- og æ fremstod selvsagt søkke imponert og spurte om å få ta bilde av herligheta.
Det kan æ si med en gang! Det e vanvittig strengt- og selvsagt nødvendig at reglementet på skytebanen overholdes.
Sikkerhet i omgang med skytevåpen respekteres høyt- og skyteleder er ansvarlig for det som skjer på skyteøvinger.
Takk til Guri som hadde ca 30 minutters leksjon med mæ ift regler. Praktisk håndtering av våpen. Lite ante æ gjennom undervisninga at æ, om kun kort tid, skulle få bruk for det æ hadde lært….faktisk veldig bra at æ ikkje visste at æ skulle få bruk for det- for da hadde nokka haue freaka helt ut.
I dag fikk æ bruk for den øverste stillinga på arket – liggende skytestilling.
Heldigvis har æ sett såpass mye på skiskyting…..
…at æ valgte å ligge opp- og litt ut med høyre kne. I tillegg måtte æ “konse” på at æ ikkje kneip igjen det øyet æ skulle sikte med.
Det e en nødvendighet å bruke hørselvern- og æ fikk låne Marthe sine hanska…det hadde blitt litt klomsat å trekke av med tjukke hjemmestrikka ullvotta.
Som det vises av bildet har æ “parkert” de varme vottan min, til fordel for mere praktiske hanska når man kontrollert og med jevn bevegelse skal trykke på avtrekkeren.
Æ kan ikkje se helt tydelig av bildet om personen til høyre sitter med knepte hender, som i bønn…..
Det blei 6 skudd i kveld , 5 mer enn æ i min villeste fantasi hadde forestilt mæ.
Æ vil rette en stor takk til Guri for teori og praktisk undervisning i forkant av inntreden på skytebanen.
Æ vil rette en stor takk til Marthe for trygghet gjennom den praktiske delen når æ plutselig bestemt mæ for å skyte.
Æ vil rette en stor takk til Line for at dette ble foreviget, for foto
Æ vil rette en stor takk til Kyrre og Fredrik for support.
Alle disse skal ha æren for at æ plutselig bestemt mæ for at dette er bare å gjennomføre – det e bare å skyte.
Sist, men ikke minst, vil æ rette en stor takk til mæ sjøl for at æ til stadighet klare å overtale mæ til å gjøre nye ting.
I kveld, på skytebanen, gjennomførte æ min egen salutt som markering for at æ i dag har jobbet 1 måned på Longyearbyen sykehus.
Skrevet fra Haugen
