Dagboka mi;
Ikkje nokka krise, men æ har grudd mæ litt til i dag….gruinga starta i går når æ blei enig med mæ sjøl om ikkje å gjennomføre 5 timers tur til Sneheim.
Æ hadde gleda mæ så veldig, veldig, til denne turen som har fått så mye, og god omtale.
Æ har hatt sånn god “avensjuka” for dem som gjennomførte i et nydelig vakkert turvær.
Det blei no sånn- og da gjelds det å ha en plan B.
Plan B starta æ med i går. Æ spurte ho Rita fra Finnsnes om vi skulle gå en by-tur i dag. Fikk ikkje nokka svar i går.
I dag når æ funderte over ka æ skulle overraske mæ sjøl med å gjøre – fikk æ svar fra ho Rita; “vil du være med mæ og ho Harriet å gå byrunden. Ho Harriet går med barnevogn så det kan hende tempoet blir litt labert for deg” :-))))))
Mitt svar til ho Rita: ” kunne ikkje passa bedre. Hvis det er nån gang i livet at æ treng labert tempo….ja, så e det i dag :-)))))
Byrunden heter denne turen. I dag gikk æ byrunden ilag med Rita, Harriet og ei nydelig lita nyfødt pia. Det knasa fra piggan til ho Harriet- og minna mæ på at æ aldri går trygt på isete underlag når piggan ligg igjen i Costa del Haugen. Skjerpings!!!
Huset rett frem heter faktisk Huset – æ trur æ har spist verdens beste biff nettopp i det Huset.
Flere enn oss, to-beinte, syns at byrunden er et godt alternativ når man ikkje kommer sæ til fjells.
Den her reinkalven ser ikkje det minste betutta ut der han står i grøfta- og kanskje lurer på koffør i all verden vi ikkje e gått til fjells i det vakre høstsværet.
Faktisk var det et nydelig vær i dag. Bastionene stikker så regelmessig ut fra platåfjellet. Danner et mønster i fjellsiden som får fjellet til å se xtra langt ut. Fjellan e så stor og så nært her i Longyearbyen.
Æ har bokstavelig talt et plaster på såret på nasn, på langs over kuttet.
Her er det billedlige “plasteret på såret” – for den tapte turen i dag.
Æ fikk trille tur med nyfødt lita pia. Det var rart igjen å holde i barnevogna. Så klart fører det tanker til alle trilleturer æ har hatt med mine egne gullimanter.
Tenk om dette barnet blir å vokse opp på Svalbart / i Longyearbyen. Alt finnes her som vil gi et barn en flott og innholdsrik oppvekst. Æ skjønner godt de foreldre som ønsker å gi sine barn en oppvekst på dette stedet <3
Når man har vært ute et par tima kommer det snikanes en tanke om at det hadde vært godt med en kopp kakao MED krem. Ho Rita va slettes ikkje nokka tung å be- tvert imot så va ho svært lett-bedd, og vi gikk på kafè.
Helt ærlig så skal man ha djævelsk godt syn, og en stor porsjon velvilje for å oppdage KREMEN i den kakaokoppen?
Men æ skit no i hele kremen- og syns absolutt at ho Rita fortjente hjertet ho fikk i sin kaffe latte.
Ho Rita e så hjerte-go <3
Når æ går sakte så oppdaga æ stadig småe kunstverk overalt i naturen. Som denne gjennomsiktige isklumpen – så blank og gjennomsiktig at man kan se rett igjennom til småstein på baksiden. Vakkert <3
Vel hjemme hadde pia mi ønska sæ kyllingsalat til middag. Når man ikkje e vant å lage til KUN 2, så betyr det at vi har god og smakfull lunsj på jobb imårn.
Æ glede mæ veldig til besøk fra familie på onsdag. Kakebunn er ferdig bakt. Æ ser så frem til å vise dette vakre landskapet som æ og Rebekka lever i denne tida.
Det blir minst ei utfordring med familiebesøk – æ har så lyst å vise frem den fine og spesielle røde kirka. Bror Jøran gjør narr av mæ og min interesse for kirkebygg og kirkebesøk. Æ må legge en slagplan sånn at æ får broderen også frem til alters, eller i hvert fall fremfor peisen. Han bror er glad i peisvarme- og æ ser ikkje bort ifra at vi kan få ei koselig kirkestund <3
Æ savne de her. Måtte bla litt i bilder fra vårens lamming. Kjente neste litt fjøslukt selv om nasn e ganske tett og hoven…
Denne tida på høsten skal sauene inn fra beite. Hver høst e det et gjøremål æ e delaktig i. Æ organisere når sauan skal klippes- og har oversikt over lam som skal sendes til slakt.
Ordtaket; “dum som en sau” e en floksel. Smålamman vet godt kæm mamman e. På “klippedagen” står ikkje sauan akkurat i kø for å komme under klippemaskinen- dem prøve å komme sæ lengst mulig unna, og ser skrekkslagen på “saue-venninnan” som rett og slett e s(n)au-klipt…..
I dag har det vært bursdagsfeiring for min nevø, som æ åssa e gudmor til, han Samuel.
På sånne daga kjennes det i tantehjerte at æ e langt borte. Æ har avtale med bror og svigersøster om å facetime x 1 i uka. Æ glede mæ til hver gang. I dag blei det tlf.samtale i påvente av facetime imårn.
I dag blei tlf.samtale avslutta med at Benjamin (snart 5 år) sa; “ tante, æ ælske dæ” <3
Buuuhuuu og smelt mitt tantehjerte.
Takk til de flotte 3 kolleger som i kveld inviterte mæ til å treffes. Disse 3 flotte hadde alle vært med på turen til Sneheim. Når æ fikk se bilda fra turen- så angre æ på at æ ikkje tok smertestillende, kaffe og RØD-cola og peisa på.
Som det heter; “for seint å snyte sæ når nasn e borte”- og nettopp no kan æ heller ikkje snyte mæ pga fortsatt ondt i nasn :-))))))))
Skrevet fra Haugen
