Dagboka mi;
Det e Uhøflig å klapre på tastaturet når min elskede mann- og kjærlige familie, har tatt sæ fri fra dagliglivet i Tromsø for å besøke oss i Longyearbyen.
O`LYKKE – tenk at æ skal få oppleve Longyarbyen, med fjellan, lyset/mørket, det lille samfunnet, konserta – livet her, ilag med nån av dem æ elske mest.
Det e spesielt å få besøk av familien. Det e fint at dem kan få oppleve på nært hold kordan Longyearbyen er, dette spesielle samfunnet som er mitt og Rebekka sitt hjemsted for en periode.
Æ må skrive en sammenfatning av arb.dag 28, 29 og 30, samt helga 22.-24.oktober.
Nevnte arb.dagan gikk fort, men det blir ikkje sett i familiebesøk eller ainna besøk, arbeidet må gjøres uansett. Onsdag va æ 30 min overtid. Torsdag va æ med på vaksinering av ungdomsskole og videregående, men ferdig til kl. 15.30. Fredag derimot, den blei lang, gikk fra jobb kl. 17.30.
Dagboktexten blir til gjennom mange fine bilda.
Kjære familien min – tusen takk for at dokker kom på besøk til mæ og Rebekka, for øyeblikket bosatt på Svalbard/i Longyearbyen.
Snille mannen min, Morten. Tante sitt hjerte, ho Tilje. Min gode lillebror Jøran. Mi vakre svigersøster Ann Christin.
Æ syns det e et godt tegn på trivsel, når man kommer i resepsjonen på Longyearbyen sykehus, og legger seg på sofaen.
Når det her bildet ble tatt hadde æ så store forventninger, til flere daga- og opplevelsa ilag med familien min- og så håpa æ at min plan om å få bror Jøran med i kirka skulle funcke.
Med familien på besøk blei det rot, men du verden det her rotet var svært så velkommen. Familie-rotet. Varme UTEklær- og sko. Finklær til konsert-bruk. Lave skuldre- og rotet fikk vedvare til besøket vente nesen hjemover.
Det har vært stusselig med tacofredager etter flytting til Longyearbyen- derfor hadde æ glede mæ seriøst til endelig å kunne spise taco med storfamilien.
Forventninger til et hyggelig og artig måltid INNFRIDDE.
Så blei det kirkekaffe med min bror og fam. Broderen gjør narr av mine kirkebesøk- og vandringer på kirkegårder. Den som ler sist- ler best. Æ skal vedde på at broderen allerde har sett at ut 5-6 gode twistsjokolader. Når dette bildet ble tatt hadde æ følelsen av å lede 1-0.
Kirkekaffen i hyggelige omgivelser…hmmm…helt til æ oppdaga langfingeren til broderen. Når det e sagt så va han helt fremme til det fine og spesielle alteret. Svigersøster syns det var mye fine bilder på veggene. Uansett, et tegn på trivsel e når man tar av sæ ytterjakken- og på dette bildet har ingen ytterjakker på.
Tante sitt hjerte blir aldri for stor til å sitte på tante sitt fang <3
Kjære Tilje mi, æ e så glad for at du bryr dæ om mæ, og for at du gir så gode klæmma. Du betyr så mye førr mæ- og du e en viktig person i mitt liv. Du er som en ung venninne som holder ho tante oppdatert på litt av hvert- og selvsagt blir du oppgitt når ho æ e “teit”. Heldigvis e ikkje det så ofte….innbille æ mæ.
Du har bare vært en eneste gang på hytta etter at ho tante flytta- du syns det e rart at ho tante ikkje e i Lakselvdalen i helgene. Æ elske dæ Tilje-pia mi <3
Fredag kveld middag på restaurant Polfareren. Elskede familien min <3
Det var så koselig og veldig artig på restaurant. Når vi kom var det en del gjester. Æ vet ikkje ka som skjedde, men plutselig hadde vi restauranten helt for oss sjøl.
Anbefaler restaurant Polfareren.
Lørdag 23.10. kl. 09.30 e vi på tur til møtestedet før avgang Sarkofagen. Sarkofagen e et kjent og populært fjell for turister og andre besøkende. Æ hadde et håp,og en drøm, om en fjelltur på Sarkofagen.
Alt ordner seg for snille jenter- og ofte fordi andre snille jenter stiller opp.
En god, og våpenkyndig, kollega meldte seg på fredag kveld som disponibel til å gå sammen med oss til Sarkofagen.
Bilder vil vise at forventninger ble INNFRIDD.
Takk kjære gode og snille kollega, Marthe, for at du gjorde at min drøm gikk i oppfyllelse. I stor takknemlighet fra min familien håper vi at reinhjerter smaker spesielt godt når du er ute i naturen. Marthe- enstemming sier vi at du e sporty og gulle go <3
Mennesker blir så små i dette gigantiske fjellandskapet. Gruvefjellet til høyre i bildet.
Fabelaktig. Fjellet Sarkofagen. What æ feeling. En kollega, nærmest i bildet – armene bare henger rett ned…man må det…bare la skuldrene senke seg, la armene henge rett ned- og på den måten trekke pusten og bare nyyyyte det allmektige- og helt vindstille landskapet. Himmelen oppleves så nær at man føler at det er nødvendig å høye nakken for ikkje å skalle haue, eller nasn for den sakens skyld, mot “himmeltaket”.
Sarkofagen INNFRIDD.
På toppen- og nesten ytterst på Sarkofagen. Utsikten er ned til Longyearbyen. Det e bratt- og æ kjente ikkje umiddelbar trang til å gå helt ut på kanten. Hunden har faktisk satt seg med ryggen mot det bratte – klok dog <3
Våpenkyndig kollega har tatt med hjemlaga grove kanelsnurrer. Tenk- til hele gjengen. Så nært himmelen måtte det jo bare smake himmelsk. Marthe – du bare e helt råååå, både som våpenkyndig og som baker. Herre verden det smakte nyyydelig.
Ho Tilje-mor nesten ytterst på Sarkofagen. Til venstre i bildet- og langt der nede, sees Longyearbyen. Helt til venstre i bildet sees Platåfjellet.
INNFRIDD – et av mine ønsker av det æ ville oppleve når æ fikk mitt første besøk, av nær familie, til Longyearbyen. Toppen av Sarkofagen.
Dessverre var det sånn at min mann, pga fremdeles redusert allmenntilstand, ikkje fikk dele denne fjellopplevelsen med oss.
Til venstre i bildet sees Longyearbyen, og rett frem det magiske Hiortfjellet.
Æ e så glad at familien satte pris på æ hadde organisert akkurat turen til Sarkofagen.
Neste besøk må vi komme oss til Varden- og videre Platåfjellet.
Værgudene hadde fixa vindstille oppholdsvær. Ila turen opplevde vi Svalbard-pasteller, altså fargespill på himmelen i flere pastell-varianter.
Takk den som takkes skal for at fjellturen ble en så vakker opplevelse. Om nån skal navngis- så blir det “vakkerdukka” – ho Marthe <3
Kjære bror Jøran og kjære svigersøster Ann Christin <3
Dokker e så god og snill. Dokker e så kjærlig og passelig toillat.
Dokker betyr så endelig mye for mæ <3
Tusen trillioner takk for at dokker, som de første fra familien, kom på besøk til mæ og Rebekka på Svalbard, i Longyearbyen.
Min artige og uhøytidelige bror Jøran. Han er også familiens allviter, Jon Almås – det er uavkortet med positive fortegn <3
Æ e så glad for personligheta til Jøran-bror. Direkte og ærlig- ofte med en humoristisk vri. Alltid så hjelpsom, stiller opp for alle. Inviterer til de mest digge måltider. Elsker jentene sine- og elsker storesøstra si <3
“Jon Almås” kunne nok tenkt seg at fruen tok bildet fra en litt annen vinkel, men den flotte fruen der vil nok bare flire, å vinkle bildet på sin måte. Ho svigersøster e så søt når ho tar bilde – ho smile så bredt og e rett og slett kjempe skjønn <3
Æ og mannen – og i alle daga kor store føtter æ har fått etter at æ meldte flytting til Svalbard, må være lufta- eller alle lange fjelltura æ har gått :-))))
Såååå fint å få Morten min på besøk. Allmenntilstanden ikke på topp, men såpass at det blei konsert og “krabbegear” i gå-gata.
Æ like når mannen har pynta sæ med “fin-skjorta” <3
Så skal vi to ilag ta stilling til om jula-21 skal feires i dette vakre landskapet.
Elsker deg Morten min <3
Kusiner <3 Rebekka og Tilje <3 Fine jentene i familien våres <3
Kjære Dagboka; familiehelga mi. Følelsan mine omkring besøket av min gode og kjærlige familie- kan ikkje beskrives.
Bror Jøran m/fam var første gjenget på besøk til Longyearbyen. Æ vet at mange av de andre i familien også ønsker å benytter anl. til å oppleve dette “vakre maleriet” ila av mitt opphold i Longyearbyen. Alle – absolutt ALLE er så varmt velkommen <3
Kutt over neseryggen og fremdeles noe hevelse, men det til tross e æ vel greit pynta i fin-skjorta.
Imårn blir det vanskelig å skrive Dagbok – det vet æ.
2 flotte personer æ har blitt “kjent” med – reiser ut av livet mitt. Æ vet at dem begge kunne tenkt sæ å være lengere i Longyearbyen.
Skrevet fra Costa del Haugen
