Dagboka mi
Æ har fått lov å dele bilda til Dagboka mi. Dagboka som også kan leses, av andre, som en blogg.
I dag har æ brått forstått at nokka som e spesielt med å være “langtidsboende” på Svalbard – det e at æ blir- og flere av dem æ blir kjent med drar.
Fra starten av den her uka har æ kjent på ei gruing, og masse tanka, om kor rart det blir når både Bjørn Olav og Ilona drar i dag, fredag 29.10.21.
Kanskje e d sånn at man må innstille sæ på at sånn e d bare når man bor i Longyearbyen, men æ vet ikkje om æ e en person som kan klare det.
Æ like ikkje å si det, men det berøre mæ i hjerte når æ undres på om vi nån gang møtes igjen….
En liten oppmerksomhet til ho Ilona – fra mæ
Ho Ilona e fra Finland. På Longyearbyen sykehus har ho jobba som operasjonssykepleier. Herre verden for en sjelden vakker diamant.
Både æ og ho Rebekka e blitt så “glad i” ho Ilona.
Vi har vært kollega- og i tillegg tilbragt mye tid ilag på fritida.
I mi samling av gode menneska finnes også ho Ilona.
Takk for tida ilag, og delte opplevelsa, i Longyearbyen.
Avskjedsmiddag for Ilona<3
Ho e like fargerik som di flotte sokkan ho har på sæ <3
Det her bildet vil minne mæ på kor fint vi hadde det ilag- og kor heldig at vi møtte hverandre <3
En liten oppmerksomhet til Bjørn Olav – fra mæ
Han B.O. e rektor sørpå- og har vært et par mnd i Longyearbyen. Han var en av de første æ kom i kontakt med når æ begynte å gå mandag/- og onsdagsturer.
En fantastisk flott person- og en fotograf av rang.
Vi har gått mange fine tura i lag. Vi har prata om smått og stort- og mest av alt har vi vært så enig om at Svalbard og Longyearbyen e helt magisk.
Æ har fått beskjed om at han kommer til å bli irritert på mæ når han skal følge bloggen min – lese beskrivelser om det kan kjenner seg igjen i, samt se irritteranes flotte bilda.
Takk for tida ilag, og delte tur-opplevelsa, i Longyearbyen.
I morrest ca kl. 10.00, når æ kom fra et møte, hadde ho Rebekka mottatt en pose i ekspedisjonen. Denne flotte vinflaska hadde han Bjørn Olav vært og levert til mæ. Kanskje har han blitt så godt kjent med mæ at han har forstått at æ kjøper vin etter kor fin etiketten er. Så merkelig – æ som ikkje forstår mæ det døyt på vin – ville absolutt ha kjøpt denne flaska pga den fine etiketten.
Tusen takk, Bjørn Olav, for flotte vinflaska. Æ skal tenke gode tanke til dæ og ho Reidun når disse “flytende druer” skal nytes.
Turvenner – bildet tatt på Varden 27.10.21. Magisk vær og helt vindstille. Denne kvelden var det 12 stk på onsdags-tur. Fotograf er medisinstudent Marthe.
Han Bjørn Olav e åssa i mi samling av flotte menneska.
Gjett kæm som vant i vinlotteriet i dag – 3. fredagen av 4 at vinflaska blei mi. I dag, som ellers, skal fargen på loddet sies først, deretter bokstaven, deretter det bakerste tallet- og til slutt det første tallet.
Æ sa bare; “tusen takk for vinen igjen”.
Etiketten er så vakker, bildet er at taubanestasjonen som er et meget spesielt byggverk i Longyearbyen.
Ei flaske “flytende druer” fordi noen fortjener det.
Flaska e ikkje kjøpt av mæ. Mulig at vinen er både kostbar og god på smak, men etiketten e gørr kjedelig.
Vinflaska er gitt i takknemlighet til ho som gjorde det mulig for mæ og familien å oppleve Sarkofagen ilag.
Uten våpenkyndig med på turen – så hadde vi vært nødt å stå nede i byen og lengte mot toppen som står så sentralt og majestetisk mellom gruvefjellet og platåfjellet. Sarkofagen e i tillegg omkransa av Larsbreen og Longyearbreen,
Marthe, du e så verdig den haupina du evt måtte få når flaska e empty :-)))))
Bildet tatt på tur til Varden onsdag 27.10.21.
Til høyre sees havna delvis opplyst i måneskinn.
Til venstre hotellneset
V A K K E R T <3
M Å N E S K I N N 27.10.21 <3
Seriøst – man kan ikkje bli lei av å skue utover dette vakre og helt spesielle.
Det her e altså byen vi bor, jobber og lever i daglig.
L O N G Y E A R B Y E N 27.10.21 (tatt fra Varden)
Kjære Dagbok – i takknemlighet for å ha møtt og blitt kjent med Ilona og Bjørn Olav
Skrevet fra Haugen