Dagboka mi
Siste 2 arb.daga har vært litt xtra å gjøre- og derfor åssa gitt nokka overtid for å komme passelig “i vater” til neste dag.
Æ trives utrulig bra på jobb. Like å ha godt over middels med arb.oppgava. Like å sette mæ inn i ting æ ikkje har gjort før. Like å snakke med pasientan. Finne ut av symptomer. Avgjøre om symptomer betyr øyeblikkelighjelp-time, eller om det er nokka som kan vente på ordinær time.
I dag – midt i alle gjøremål – fikk æ besøk på kontoret av ho Dokmai. En god prat om jobb. Litt om livet. Så varme det i hjerterota når ho selveste Dokmai sir at ho syns at æ e hyggelig. Man kan kjenne etter kordan det føles i hjerte når nån syns at en e hyggelig. Det kjennes fint- og gjør nokka med dagen videre.
Når det e sagt så har æ fått flere gode tilbakemld, også fra pas i dag, hyggelige tilbakemld. Nån forstår at en helsesekretær svarer svært mange telefona ila dagen. Nån takke for at man fortsatt lytter, seint på dagen, etter mangemange telefoner.
En god helsesekretær skal besvare den siste tlf, ila dagen, på samme måte som man besvarer den første tlf på morgenen. Dagens siste tlf kan faktisk være den viktigste.
Winter is coming in Svalbard / Longyearbyen. Æ trur det va stormen i går som drefsa vinteren innover byen. Det var 0 (som i null) sikt i går kveld. Æ elske å sitte i sofan etter en laaang arbeidsdag, eller etter en tur, å bare nyte utsikten. I går va utsikten INGEN utsikt. Selv det va fasineranes å “se på”.
Ho snille Rebekka mi kom inn på rommet når æ hadde lagt mæ – snille pia mi sa at mamman kunne komme inn å sove i storsenga dersom æ blei redd for stormen.
Æ måtte måkke snyskavveln ut av vinduskarmen før æ la mæ.
Etter å ha sendt snap, til ei tøysevenninna, av snyskavveln – så fikk æ svar tilbake om æ ikkje va redd for å få en kosebamse inn vinduet – altså en kvit kosebamse (isbjørn) -hahaha….
Det forundre mæ- og æ syns det e “fasineranes” at nån setter sitt avtrykk, i den fine snyen, på den her måten. Spesielt når bilen e såpass høy at man skjønner at et barn ikkje vil rekke opp. Æ har ikkje knekt alle kodan med å bo på Svalbard enda- kanskje det her “kodeordet” har ei hyggelig betydning – i så fall vil eier av bilen få en glimrende start på dagen- og hvis “kodeordet” ikkje har ei hyggelig betydning så håpe æ at skribenten kunne ramle bitte litt på isen og få ei lite brudd i pekefinger- sånn at det blir vanskelig å skrive ei stund. “Kodeord” – æ prøvde å lese ordet bakvendt i tilfelle det var koden, men det funcke ikkje…..det blei jaggu mæ akkurat det samme..KUK :-))))
Stuevinduet i går kveld. Det var bare den røde juletapen som mangla- og trylletrylle så ville det vært et fabelaktig julevindu. Kjenne at æ grueglede mæ til ei helt annerledes julefeiring. Visst æ skal få sove i natt så kan æ ikkje fundere over jula så seint på kvelden…Adventa nærme sæ med stormskritt….
Tenk at det her e vinduskarmen INNE på soverommet. Faktisk så mye sny at det kunne vært skredfare ned mot varmovnen. Så e d den evindelige klimaendringa – varmovnen vil nok bidra til at breen i vinduskarmen vil smelte….
Et magisk bilde. Polfareren har begynt å kle på sæ vinterdrakten. Æ går forbi den her stauten karen hver eneste morgen. Æ skal minne mæ på at æ hver eneste morgen sir “gomårn” når æ “haste” forbi. Æ har tenkt at Polfareren kommer til å bli her- mens mange andre vil dra ila året æ skal være her. Det e lurt å alliere sæ med en staut kar som ikkje har tenkt å bestille flybillett til annen destinasjon.
Æ syns du e fin, Polfareren, i den sjarmerende vinterdrakten din <3
I dag har æ snakka lenge- og vel med pappa sitt søskenbarn- ho Karin Kolstrøm. Ho e så hyggelig- og selvsagt velkommen på besøk til mæ <3
Så har æ snakka leeeenge med mamma mi – gode og snille mamma <3 Det va ikkje til å unngå at vi kom inn på samtale om jula. Årets julaften skulle samle “hele familien” hjemme i huset hos ho mamma….så igjen, æ kan ikkje tenke på det så seint på kvelden…
Skrevet Costa del Haugen