Herre verden, kjære Dagbok, no skal du høre…
Teksten må bli kombinasjon av Dagbok og blogg. Kombinasjon fordi æ vet at flere har lyst å lese om mini-ekspedisjonen som æ har vært så utrulig heldig å bli invitert med på.
Det e så kult at det finnes menneska som invitere Ukjente med på hyttetur.
En ekspedisjon kan defineres ut fra tidligere erfaring og forventninger.
For mæ e det evig nok mini-ekspedisjon med et døgn.
Et døgn med overnatting i 120 år gammel hytte, uten strøm, og uten vann.
Natt til lørdag, i Costa del Haugen, låg æ over madrassen – full av forventning til “ekspedisjonen”. Kordan blir det å dra på hyttetur med menneska æ såvidt vet nokka om? E det langt å gå- og kor syyyykt kaldt kommer det til å bli? Vil vi få oppleve å se / møte isbjørn. Har vi med nok flytende druer. Ka skal vi snakke om – vi som kun har til felles å jobbe på det samme Hospitalet?
Før turen starter så vet æ akkurat kordan klær æ skal kle på mæ. Hittil på Svalbard har æ vært på tilstekkelig mange tura til å vite kordan kleskombinasjon som funcke.
Egentlig e det bare å leve sæ inn i kor bitanes kaldt det e på fingran hver eneste gang vi skal ta “tusenvis” av bilda, av akkurat det samme motivet. Leve sæ inn i den sprakanes lyden av hver gang broiddan bore sæ ned i stål-isen. Leve sæ inn i kordan “hodet går helt rundt” for å sjekke status isbjørn i det hinsides vanvittig storslåtte terrenget. Leve sæ inn i den henrykte gleden av å være en del av denne mini-ekspedisjonen.
I lag med jordmor Matja Lisbeth, tannpleier Senja-Rita (senjorita) og ho med det hviteste colgate-gliset, tannlege Solveig har æ opplevd det som garantert kommer til å bli blant topp 5 av opplevelser ila mitt år på Svalbard.
Fortellinga må gjøres gjennom bilda.
Pakket og klar for “mini-ekspedisjon”- og fordi ho som eier hytta- og har invitert med på tur, er tannlege, så måtte æ i siste liten innom Svalbardbutikken å kjøpe tannbørst. Tannlegen skulle liksom ikkje ha det å si at man møtte på hyttetur med skitne tenner.
Sekken e drit-tung, og et øyeblikk vurderte æ å tømme ut 3 liten vann, men det e bare å tenke på Møllers Tran, bite ny-pussa tenner sammen og få på sæ sekken.
“Bjørne-fetta” har æ hengt lett tilgjengelig utpå sekken.
Mine turvenner – venner kan også være bekjente- eller faktisk litt Ukjente, men som jobber i lag på samme Hospitalet. Æ jobbe i 1.etasje- og de andre 3 jobber i 2.etasje.
Til venstre jordmor-Matja alias Lisbeth, i midten tannpleier Senjorita alias Senja-Rita- og til høyre colgate-gliset alias tannlege Solveig.
Det e svinkald vindt fra venstre. Vindtrykket vil presse sekken/kroppen ut mot veibanen, men vi står han av. Det e spennanes og vi ane ikkje ka vi har i vente, kun at vi ska gå over tundraen til andre siden. Til den siden æ har (dag)drømt om – der kor Hiortfjellet er. Det gedigne Hiortfjellet som æ ser rett mot fra Costa del Haugen.
Æ tenke mye på at æ skal gå under- og forbi “drømme-fjellet”.
Som en del av sikkerheten skal vi gå sammen med et annet damegjeng. Det betyr flere våpenkyndige et langt stykke på vei. I den andre gruppen er det 6 sportye damer. Både praten og “stavan går”. Vi starta “overfarten” til den andre siden ca kl 10.00. Det for å benytte oss av det lille “lys-vinduet” som fremdeles er en kort stund på dagtid.
Æ e så søkkanes klar. “Overfarten” e nært forestående- og den første delen gåes på “vei”. Herre verden kor æ kjennes på spenninga, gleden, forventninger og negelbitt. (ha har akkurat sjøl tatt flere bilda)
Bildet er tatt over veien for hundegården.
Voksne damer blir som unger/små-jenter i møte med fjæra, vinden, bølgan og de storslåtte omgivelsan. Turen har såvidt starta.
Om man anstrenger seg litt og “hører” etter- så kan tydelig lyden av bølgeskvulp manes frem. I bakgrunnen Longyearbyen. Noen få sekunder bærnævva og det e djævelsk kaldt på fingran. Til venstre Sukkertoppen. I midten Sarkofagen -og til høyre Varden og Platåfjellet.
Spredt førr aille vinda fotograferes det i skala STOR. Alle vil forevige naturen, lyset, fjellan. Æ e så full av begeistring at det dirre i hele kroppen, men fingran dirre mest førr at dem e bortdovna av kulde.
Bildet deles med tillatelse.
Langt der fremme et sted skal 6 damer inlosjeres på den 120 år gamle sykestua.
Mitt turfølge skal gå ytterligere 1 km videre.
Hytta er i Hiorthamn og heter Pramneshytta.
Isen vi går på e mange steder helt gjennomsiktig- og flere av oss syns det va litt hæftig å se gjennom isen og ned til bunnen.
Det blei nån artige “utrop” når det knakk i isen- under føttern våres.
Æ må bare si det….omogom igjen. Hiortfjellet nærme sæ.
Takk til Anne-Mette som har tatt det her fine bildet av oss.
Kjære jordmor, tannpleier og tannlege – turen vi gikk ilag til Hiorthamn og Pramneshytta va til enorm glede for mæ. Tusen mange takk for delt opplevelse.
Naturen altså <3
Med et sånt ishjerte i vannkanten må man bare føle sæ velkommen og høyt elska ute i naturen. Iskaldt hjerte som gjør at varmen brer sæ i mitt tur-hjerte <3
Bildet er av taubanestasjon. Hvis æ huske rett så kom kullet fra Sneheim, gikk via taubanestasjonen, og ombord i båt for å fraktes ut i verden.
Alle slike anretninger/bygg er fredet. Den rosa himmelen, midt i bildet, lyser opp over fjellet Sarkofagen.
Her er det – fjellet æ har venta så på å iaktta på nært holdt. Hiortfjellet. Fjellet gir en følelse av dybde og at det kan “sluke” alt i umiddelbar nærhet.
Endelig – Hiorthfjellet <3
Den gamle sykestua – ca 120 år. Her skal 6 flotte damer campere fra lørdag til søndag.
Vi fikk se inni hytta. Så koselig- og man kan lett se for seg fyr i peisen og flytene druer i glasset.
Artig å ha bilde av mæ utenfor den gamle syke-stua. Man gjør sæ sine tanka om kordan i alle daga det måtte være her så langt tilbake i tid.
Her skal vi campere på vår “mini-ekspedisjon”. Tannlegen fører an til “hytta si”.
Så idyllisk i strandkanten- og helt aleina ligger hytta Pramnes.
Fjellet oppafor er Adventfjellet.
Her e det værhardt når værguden slår den sia til. I høst var det observert isbjørn i dette området.
Tisse må vi gjøre utendørs- og ALDRI uten våpenkyndig tilstede.
Med bare èn våpenkyndig på turen så skal ho ut nån gang, å være tissevakt, ila det kommende døgnet. Heldigvis hadde æ utstyrt mæ med “selskapsblæra” så sånnsett hadde æ god samvittighet.
Ift isbjørn så følte æ mæ litt trygg siden det både var trapp opp til hytta- og at vinduan va litt oppe på veggen. Æ har jo blitt fortalt i dag at æ har levd, og innbilt mæ sjøl ei falsk trygghet…
Det har begynt å skjømmes. Samtidig som det føles å være laaangt fra Longyearbyens sivilisasjon- så kan sees byen, over Adventfjorden, som ganske så nært. Vi e fullstendig klar over at isbjørnen kan komme sjøveien. Før vi går ned trappa, på hytta, tar vi flere gode overblikk rundt omkring hytta- og ned mot sjøen.
Her e vi – fremdeles godt kledd (helsesekretæren og jordmor-Matja for anl. i samme genser) – i påvente av fyr i kullovnen på kjøkkenet- og i nyere montert peis i stua.
Vi e innlosjert i Pramnes-hytta <3 Ute e det blitt godt skjømt, men helsesekretæren e godt forberedt med hodelykt.
Ho jordmor-Matja har tatt ansvar. No skal det bli fyr og flamme i kullovnen på kjøkkenet. Fyr og flamme- ho jordmor-Matja e litt sånn, i fyr og flamme. Ho e ei livlig tøtta. Lite selvhøytidelig- og full av humor. Elendig å spille Amerikaner. I yatzy hadde ho et par omganga med nybegynner-flax. Når det ikkje “gikk veien” i spillet så blei det toill&tøv på ho- og ho slo over til “svenska” og sa; “hur trøtt jag blev.
Det hører med til historia at på søndag morgen når øyan skulle på plass- altså linsen….da såg ho dobbelt så godt på sitt venstre øye….grunnen var at ho hadde satt begge linsen på venstre øyet og null linse på det høyre….
Her e ho “Senjorita” / Senja-Rita. Godt plassert i soveposen i påvente av fyr i ovnan. Ei flott dama som tok hensyn til øvrige hyttegjester- og av gode grunner ba om å få ligge aleina på rommet rett frem i bildet.
Det e så koselig i stuedelen på hytta. Møblan bringer frem nostalgien, og flere av oss husker av besteforeldre eller andre i familien har hatt lignende møbler.
Det kan være greit å legge merke til strikkinga på bordet….
Kullfyrt ovn på kjøkkenet. Personlig så syns æ det e nokka spesielt over å fyre i ovnen med kull, når vi e på Svalbard kor kullet finnes.
Ovnsdøra til høyre i bildet er den delen av ovnen kor man kan bake brød…
Vi klargjør til spill- og æ kom med et lurespørsmål, som æ dikta opp for anledninga; “kæm har vært forelska i 2 stykker samtidig? Alle svarte, men svaran som gis på hytta…dem blir på hytta, men det blei latter og store øya når æ sa at æ hadde dikta opp akkurat det spørsmålet….Tøyse-Hege..
Jordmor- Matja og tannlegen. No e det peiskos. Gode historier. Flytende druer i glassan- og kvelden fremdeles forholdsvis ung…akkurat som vi <3
Yatxy – æ imponerte stort. Æ har øvd massevis og vinner ofte over mannen min- så for mæ blei det inga ny opplevele akkurat det med å vin(n)e.
Æ trur det e en treningssak kordan “knekk” man har i håndleddet når terninger trilles- ikkje alle va enig i det….dem som va Uenig, va dem som ofte kasta terningan på gulvet :-))))
Lys og varma i hus/hytte. Når det e mørkt og isende kaldt ute e det så koselig å se lys i en ensom Pramneshytte.
Sia æ e et “næphau” med mobilkamera så blei det bare det her ene bildet av aurora boralis – og gjett ka…æ ane ikkje kordan æ fikk tatt dette ene bildet, altså REIN FLAX..
Det ska sies at det “flæsja” med vakkert nordlys over himmelen….
Det e godt over midtnatt, og tannlegen har sagt at no e det på tide å pusse tenner.
Like naturlig som at det ligg tannbørste på bordet, ligg det også en revolver.
Tannlegen e våpenkyndig – faktisk mer våpenkyndig enn strikkekyndig…den strikkinga ho la opp til, eller hadde lagt opp til på forhånd, det kunne ikkje sees med det blåtte øyet at den hadde “vokst” ila turen….
Her voktes det mens tenner pusses- og utsikten mot Longyearbyen e vakker..
Når døra ikkje kan låses fra innsiden- og helsesekretæren lure på om isbjørn har vett&forstand til å trykke ned dørhåndtaket- da er gode råd dyre. Æ har med “stroppestrikk” (nokka som hete det?). Heldigvis fikk vi ikkje prøvd ut patenten, eller kanskje var det nettopp det vi gjorde- siden vi ikkje fikk isbjørn-besøk….det får vi aldri vite….
Ho jordmor-Matja har lagt sæ innerst- sia ho e vegeterianer mene ho at isbjørn neppe syns at ho e e interessant måltid, mens æ som e kjøttetanes ligg syntynt an.
Uansett, om det helt fatale skulle skje, at isbjørn kommer seg inn i hytta- da har vi en plan om å krype under dobbeltsenga….Våpenkyndig realitetsorienterte oss- og da va den plan helt dustate…
Leggetid – som ungdommer på skoleovernatting blei det en del fnistring&fliring før vi til slutt sovna. Æ sov godt- og hadde det varm i soveposen (lånt av bror Jøran). Våkna av at æ va søkkesvett rundt halsen og det stramma over painnebrasken. Da va det bare å ta av “halsen” og hodelykta…og snorke videre, helt til vi våkna av tissetrang….
Siden vi va så stappemett lørdag kveld- måtte vi utsette ost&kjeks til søndagsfrokost. Vinen måtte vi av naturlige årsaker hoppe over. Det ville ikkje tatt sæ ut å vase i (vin)fylla lange veien tilbake til Longyearbyen.
Det va artig å oppdaga de her gamle boksan på hytta. Æ har nemlig en prikk lik på våres hytta. Når mine nevøa kommer på besøk så vet dem at ho tante-Hege alltid har gåtterier oppi den fine gamle boksen.
Det her motivet e malt direkte på et tøystykke /en duk.
“Minnet om mor og far- der hjemme, vil jeg ikke glemme” <3
Hjemturen er et faktum. Isen er så gjennomsiktig at man kan se helt til bunnen. Tanken om at det blei fine bilda og ta- det tenkte æ åssa, helt til æ kom hjem og skulle se gjennom bildan…og ka ser æ da….et “dødningahode”?
Turen e over kjære bekjente <3 Longyearbyen i sikte til høyre i bildet.
Æ vil starte innlegget som æ begynte.
En spektakulær tur som nok vil være på min topp 5 liste over opplevelsa fra Svalbard det året æ ska være her.
Nån fortjene en liten oppmerksomhet – for gjestfrihet, og som våpenkyndig. Strikkinga nevne vi ikkje her.
At de beste minnan skapes rundt bordet kan vi være enig om, men får nån kan det også være de verste minnan rundt bordet…da tenke æ spesielt for dem som tape i Amerikaner.
Skrevet fra Haugen
