Dagboka mi,
livet her på Svalbard / i Longyearbyen slutter aldri å by på fine opplevelsa, møta med menneska æ aldri ellers ville hatt gleden av å “bli kjent med”.
I dag har æ vært på jobb i 45 daga på Longyearbyen sykehus. 45 elleville daga med STUPbratt læringskurve. Æ har jobba både på legekontor og i poliklinikk før- det hjelpe litt, men langt fra mye når æ no har endt opp 130 mil fra Nordpolen.
Når man har levd i over 50 år, da har man også opplevd. Æ har tidligere åssa kjent på det å “bite tennern sammen”. Æ har gjort det no åssa, når arbeidsoppgavan har vært Ukjent, men heldigvis ikkje så sammenbitt at kjeven har gått i lås.
I ettermiddag gikk æ rett fra jobb og til Kroa, tradisjonen tro om fredager, for å spise middag med beste gjengen – altså arbeidsgjengen.
Så e det sånn at dersom nån får venna eller familie på besøk- da e åssa dem så hjertelig velkommen til middag på Kroa.
Æ e så heldig å jobbe ilag med ho svenske Katarina- og i dag hadde ho Katarina fått besøk av sin ektemann.
“Hujedamej sånt kar han var” – det her e mannen til ho Katarina.
Han hete Stig Strand- og e tidligere svensk alpinist…altså alpinist ilag med de andre store navn som bl.a. Ingemar Stenmark.
Han hadde ikkje vært på Svalbard før- og selvsagt va han henrykt over vakre eventyret.
Det skal sies at ho Katarina var tilstede da bildet ble tatt- og bildet deles med tillatelse.
I kveld var vi 9 personer på Kroa. Det e fint å avslutte arbeidsuka på denne måten.
Æ e stolt over ho Rebekka mi – som tross sin unge alder, e blitt et flott og viktig tilskuddd i kollegiet på Longyearbyen sykehus <3
Neida, det har ikkje vært verken konfirmasjon, barndåp eller bryllup. Det e ho Dokmai som har laga fredagslunsj til “flokken” sin <3
Mandaga og torsdaga sørger ho Dokmai for “5 om dagen”. Da tar ho laus i frukt og grønnsaksdisken på Svalbardbutikken. Pent dandert på fat serveres gulrot, epler, pærer, kålrabi, blomkål, druer, banan og nøtteblanding m.m.
Onsdaga tar ho bestilling fra dem som ønske varmmat / ofte thaimat.
I dag va ikkje representanta fra kirka tilstede. Kanskje dem planlegg en heidundranes gudstjeneste til søndag. Faktisk har æ tenkt mæ på gudstjeneste.
Ho jordmor-Matja vet ingenting enda, men æ har tenkt å invitere ho med i den koselige lille røde kirka.
Ho Dokmai har vært på ferde. Resta etter lunsjen. Skal lure på om æ kommer til å få på mæ bunaden til 17.mai.
Dagan går så steikanes fort- og etter hvert skal æ ta stilling til f.eks. julefeiring ( den stillinga e tatt – det blir juletre i Longyearbyen denne jula). 17.mai-feiring. Påskefeiring.
Minna fra 17.mai 2021. Æ har stæsja opp familie og gjester som stakk innom hytta. Det skal så lite til for den fine 17.mai-feiringa.
Familien min altså – alle e med på hyss&sprell – love you all <3
Hytta i Dallas (Lakselvdalen) <3 Usynlig hytta til høyre. Så e vi så heldig at vi har campingvogn under tak. Nyvaska og oppredde senger i campingvogna dersom familie/venner vil oppleve freden&roen mellom de vakre fjellan. Fjellan som har fulgt mæ hele livet <3
Tante-pia mi, Tilje og tante-skattan mine, Benjamin og Samuel, elsker å ligge i campingvogna. Herreverden for nån fine minna de små får når dem kan være i Dallas hos tante og onkel. Der e åssa han bestefar Helmer og han gammel-gammel-onkel Jack. Tøysekatta Milo kommer ofte snikanes når vi samles på “Skaugum”. Bror m/fam si hytta har fått navnet “Slottsplassen”
Æ har stadige prosjekter på hytta. Her males en gammel kasse.
Ho tante har ordna slanga, i den hoinngamle stigen, til han Benjamin og han Samuel skal komme på overnatting.
Den hoinngamle stigen fikk sæ et par omganga maling- og da kan den brukes til litt av hvert, eller bare stå der i solskinnet å vise frem trinnan sine.
I dag sendte mannen min snap fra hytta i Dallas <3 Så klart kjennes æ på savnet. Det e jo bare et par mnd siden æ åssa va på hytta hver helg. Æ ser jo, her på bildet, at den fine krus-ugla ser betutta ut- akkurat som siste helga før æ dro til Svalbard.
Dagboka mi – det e så rart kordan ting bare må settes på vent- og at det faktisk går såpass bra, når man har bestemt sæ førr å gjøre nokka helt sprøtt…
Regnbuen som skulle symboliser “alt blir bra” – unnskyld uttrykket, men akkurat no virke det mer som at alt “går tell hælvete”.
Æ tenke så på alle kollegaer i helsevesenet. Nån vil nok si at det e viktig å tenke på alle de andre yrkesgruppen åssa…..sikkert, men no tenke æ på mine kollegaer på UNN Tromsø og SUPERteamene på Tromsø kommunale legevakt.
F U C K C O R O N A!!!!!!!
Første dagan i eventyret, 10.-12.september. Æ og Morten bodde på Blåmyra. Æ hadde tatt med mæ små skilt av viktig betydning. Bl.a. skilt fra tante si pia, ho Tilje.
Æ ringte ho Tije i går. Ho var på revyen- og e en del av revy-gjengen som har ansvaret for lys og lyd.
Ho hadde tid til å snakka med ho tante- og ho va oppglødd fordi det e artig med revy.
Det viktigste blei sagt til slutt; “ho tante e gla i dæ, Tilje”. “Æ e åssa gla i dæ tante”. Hadet <3
Skrevet fra Haugen
