Kjære Dagbok <3
I skrivende stund lure æ på om æ skal sette mæ på badet- sia det e det eneste rommet uten vindu i Costa del Haugen. Det e så sinnsyke vindkast at æ håpe virkelig at ingen e ute med apostlenes hester i kveld. I så fall ser æ ikkje bort ifra at det kan bli en ufrivillig luftetur både bortover- og i høyden.
Stormen æ venta på til i natt kl. 02.00- den kom no i kveld, men hadde mutert til ORKAN, minst….Akkurat no “e han malabarisk” ute. Det e som et hvitt inferno med en buldrende lyd – en VAKKER lyd.
Herreverden kor æ elske Uvær – det har vært seriøse vindkast i alle himmelretninger- og 0 (som i null) sikt. Æ har forflytta mæ fra det ene vinduet til det andre. Har tatt bilda og film.
Æ har alltid vært fasinert av Uvær. Likt spenninga- og tanken om kor stygt været egentlig kan bli. Det e litt annerledes her i Longyearbyen- æ kunne godt tenkt mæ å spasere ute (bare ikkje akkurat i kveld) – men sia det e null sikt tar æ ikkje sjansen på å komme i krysningslinja med verken rein eller bjørn. Det blir Dagbok, strikking og TV-titting….Levende lys e allerede tent i tilfelle orkan kan røske med sæ strømmen en stakket stund.
2 siste arb.daga e bare borte vekk. Det e hyggelig å møte Svalbardianerne, både som pasienta på hospitalet, som kunda på butikken, som gjesta på byen. Oftere og oftere får æ korte blikk i møte med svalbardianerne- det blir vel sånn når man fronter poliklinikken på det lille gule sykehuset.
Bildet er tatt akkurat i opptakten til at det plutselig ikkje va nokka å se i bildet..
Inngangsdøra når æ kom hjem fra jobb i dag. Vinter- og julestemninga kom tvert- som kasta på helsesekretæren som plutselig tok sæ ett år jobb på hospitalet i Longyearbyen.
Et vindfang æ passerte i ettermiddag- reine kunstverket i mitt vinterhjerte <3
Æ kan aldri se mæ lei på fjellan, månen og vinteren som æ e så glad i <3
Æ har ikkje tatt med mæ nokka advents /- julestæsj til Svalbard…og æ kjenne at adventsmodus presse på i julehjerte mitt. På Svalbardbutikken va det helt Umulig å overse denne fine enkle adventsstjerna- selvsagt måtte den “prøvetennes” når den alt va kommet i hus. Uværet kan sees i bakgrunnen.
Likeledes, og rett i åsynet, dukket nydelig adventslys frem. Det skal sies at dem e ikkje “prøvetent” – det går en grense…
Bildet tatt av Rebekka mi – på tur hjem fra jobb. Ho angre nok ikkje på den varme jakken ho kjøpte sæ her i Longyearbyen.
Æ får en koselig følelse av å være en del av jule-barneTV, Jul i Skomakergata….vi hadde akkurat passert barn og vokse utenfor Svalbardbutikken. Æ skal følge godt med om kanskje han Tøfflus plutselig gir sæ til kjenne…
Dagboka mi – hadde æ vært hjemme i Costa del Åttringen i disse dager – da hadde æ stått i julebrødbakst, og et melfåkk på lik linje med det hvite infernoet her akkurat no..
Det blir nok ikkje 30 julebrød i år, men julebrød skal det bli…kanskje også som et bidrag til julelunsj på hospitalet 2021.
Adventspynt i Costa del Åttringen 2020 – det blir adventspynt i Longyearbyen åssa, men noget minimalistisk. Æ må IKKJE kjøpe massevis av advents/- og julestæsj her…
På den her tida i fjor hadde æ helgevakt på Tromsø kommunale legevakt. Ei nydelig, og fuktig, Dronningen sjokoladekake blei ikkje gammel på kakefatet.
Apropo legevakta – i Korona-byen Tromsø. Æ tenke så veldig på mine kollegaer på Tromsø kommunale legevakt. Tromsø kommunale legevakt består av flere SUPERteam av dyktige og dedikerte helsepersonell. Dåkta og sykepleiera som yter helsehjelp – det remme&tøy kan holde – for tromsø’s befolkning og besøkende i byen.
Situasjonen for ansatte på legevakta i Tromsø må være krevende i disse dager. Selv et helsepersonell som ikkje e redd for å “ta i et xtra tak” – kjenner nok på arbeidsbyrden for tida. Selv om æ e på Svalbard, for øyeblikket, så e æ stolt av å være en del av ansatte på legevakta- og æ glede mæ søkkanes til neste høst og igjen ta fatt på min helgeturnus ilag med flotte kolleger <3
Fremdeles e orkanen som vakker musikk i mine Uværs-øra. Det blir litt vottestrikk- og hodelykta ligg på bordet i håp om at strømmen “blir borte”.
Skrevet fra Haugen