Kjære Dagbok,
i går, fredag 19.11., var min femtiende arbeidsdag, av femti.
Det har vært innholdsrike første femti arbeidsdaga. Mange nye og dyktige kolleger, varierte arb.oppgava og, som tidligere beskrevet, bratt læringskurve. Så bratt- at æ neste har vært redd for å se mæ tilbake, eller å se ned på dagan som har vært.
Alt i alt kjenne æ på en følelse av grei mestring, og at det har gått tålig bra.
50/50 – et mini-jubileum- og han Månefar viste sæ fra si mest sjarmeranes sia i går. Det var helt vidunderlig å se måneskinnet lyse opp over fjellan, over sykehuset- og over husan der folkan bor.
Vi sprang i skytteltrafikk ut og inn av sykehuset i går +/- kl. 10.00. Det var nemlig klokkeslettet for delvis måneformørkelse.
Æ e stadig like henrykt over at æ fikk muligheten til å oppleve dette vakre.
Så klart savne æ alle mine – savne dem massevis…..det e jo sånn at førr å oppleve nokka, må man for en periode gi avkall på nokka ainna.
Å savne betyr dessuten at man evner å være fryktelig glad i nån <3
I morrest våkna æ med migrene av en ainna verden. Kvalm, lyssky- og når æ endelig klarte å myse va det med dobbeltsyn. Æ fikk karra mæ opp, med øyan igjen, fikk følt mæ frem til badet- og redninga Imigran.
Hadde avtale med medisinerstudent Marthe. Vi møttes på LompenSenteret- og det resultert i ganske så mange julegava. Årets julegava har selvsagt et preg av Svalbard. Skulle vel bare mangle. Det e virkelig fint å støtte opp lokalt med julehandel. Hyggelig betjening rund omkring og overalt. Den ene betjentinga spurte om æ hadde fått mld om at smykkelenka til søstra mi var kommet. Det e jo bare det at æ har ikkje nokka søster- det sa æ til ho. Da blei ho søkka førrspælt. Det viste sæ at ho trudde at æ og jordmor Matja, Lisbeth, var søstre <3
Bildet har æ lånt fra ho Dokmai.
Du Månefar – du Månefar, du skuffe ikkje når du gjør dæ mystisk.
Delvis måneformørkelse er når sola, jorda og månen er på linje i verdensrommet- og Månen ligger helt eller delvis i skyggen fra jorda.
Han Månefar lyse opp over husan der folkan bor. Akkurat i en delvis måneformørkelse skulle æ ønske at man kunne trekke ut den “store kontakten” sånn at alle gatelys ble slått av.
Selvsagt møttes vi på Kroa, tradisjonen tro fredag ettermiddag, til middag med gode kolleger. Kan godt si at æ blir heftig og begeistret når han Månefar fremdeles gjør stas på mæ på hjemveien til Costa del Haugen.
Månen lyser så vakkert opp over fjellet Sukkertoppen- og i det samme måneskinnet kan man tydelig se vinden som virvler opp snøføyka. Ærlig talt så kan det vel ikkje bli mer overveldende enn dette en fredags kveld i november.
Månefar du e så inderlig vakker- og byr så på dæ sjøl. Uansett kor du dukker opp- så e du et ynda motiv, som her i en stålkonstruksjon<3
Delvis måneformørkelse fredag 19.11.2021
Bilde tatt lørdag 20.11., på tur til LompenSenteret. Han Månefar lyser opp over Adventfjellet- og kaster (måne)glans over en arbeidskran som har fri i helga.
Vinduet våres i leiligheta i Costa del Haugen. Ytterveggen bær enda preg over det nydelige Uværet dagen før. Æ håpe det vil komme reprise av Uværsdagen- og natta med..
Bildet delt med tillatelse.
Gode kolleger på Kroa; Rebekka mi, Marthe medisinerstud., Bjarte spes.spl, Ottar Kontorsjef og John spes.spl.
Maten var selvsagt god, og selskapet enda bedre <3
Lørdag 20.11.
Æ har invitert ho Marthe, medisinerstud., på taco.
Vi har måillkosa oss- og det skal vi fortsette med….vi skal nemlig på tur til Tenoren imårn. 5 timers tur med isbroidda, nok klea, gode turvenna og atter skal æ få gå til/på et fjell æ har “sett opp til” siden æ kom til Longyearbyen.
Tenoren – imårn skal æ bli kjent med dæ <3
Bildet e tatt utenfor Nerstranda i fjor. Uten sammenligning for øvrig- så får det symbolisere mæ og kusina mi, ho Merete, som har bursdag i dag.
Det e 8 mnd i mellom oss. Vi e nært hverandre i sinn&skinn….eller i hvertfall like vi begge to blingbling. Det blei en fin telefonsamtale med bursdagsjenta i dag. Gratulere med bursdagen din kjære Merete <3
I dag har æ åssa ringt til ho Bente. Æ har ikkje kjent ho Bente i så mange år, men kjent ho lenge nok til å si at ho e en god venn, og absolutt et menneske æ beundre for pågangsmot og stå-på-vilje. Takk for praten gode og snille Bente <3
Når man lage en avtale mæ sæ sjøl, eller andre, så e det en viss sjanse for at avtalen brytes eller modereres litt alt etter som. Akkurat no kjennes det ut som at æ e i ferd med å bryte en avtale med mæ sjøl. Når æ fikk påminnelse om det her fine pepperkakehuset fra i fjor- da forstod æ at avtalen me mæ sjøl va i ferd med å “gå i vasken”.
Æ blir å lage/pynte pepperkakehus i år også!!!!!! Det e herved “klubba 3 gang i bordet”- og kan derfor ikkje gjøres om, verken av mæ sjøl eller andre (bankbankbank)
Å savne alle mine nære&kjære 2-beinte kjennes i hjerterota, men det skal sies at æ savna åssa alle mine varme og gode 4-beinte.
Skrevet fra Haugen