Kjære Dagbok,
etter å ha sovet “over” madrassen – spratt æ opp kl. 09.00.
Fjellet Tenoren skal i dag bestiges. Tenoren e en del av Operafjellet, flankert av fjellet Bassen og fjellet Dirigenten.
Kl. 11.30 e avgang. Det e mørkt, men Svalbard-pastellan kan sees i det fjerne. Han Månefar e så mektig der han lyser opp i den storslåtte naturen for oss.
Det e 13-15 minusgrader. Det e vanskelig å få oversikt kæm man skal gå på tur ilag med- alle har “bøff” godt trukket oppover ansiktet. 
Æ har avtalt med ho gode Marthe, medisinerstudent, at vi skal gå den her turen ilag.
I tillegg vet æ at helsesykepleier Gølin og tannlege Soveig skal være med i turfølget.
Sekken e pakka, xtra klær, varmvann på termos, matpakke, gå-stava, hodelykt og broidda e nødvendig.
Æ e så søkkanes klar- og spent på om æ har kledd på mæ fornuftig fra topp til tå- sia turen e beregna til 5 tima.
Dagboka mi – æ kommer nok ikkje til å glemme turen til Tenoren, men uanz skal den foreviges gjennom spektakulære bilda.

Ca kl. 12.00 Svalbard-pasteller – turen til Tenoren e i den spede begynnelse. 
Æ glede mæ så sykt mye – æ e så klar til å spøle laus med broiddan mine.

Overfarten; et godt stykke tundra og is skal sprake under skoan før vi kommer over til andre sia. Bilde e tatt med nattmodus- egentlig e det mørkt, kun lyset fra han Månefar viser terrenget for oss. Alle har hodelykt, men den brukes omtrent kun dersom man skal fixe nokka. Æ måtte f.eks bruke mi når æ skulle lyse for ho Marthe som hadde fått nokka tøv med broidden. Det skal sies at æ trudde batterian va slokna på lykta mi- helt til han Bjarte gjorde mæ oppmerksom på at lykta lyste rett opp til himmels.

Herregud – Operafjellet ser ut som det e tegna med syltynn blyant. Nordlyset viser oss Tenoren. Det e unektelig så spesielt at Nordlyset viser seg rett over våres fjell, Tenoren <3 Fjellene utgjør tilsammen Operafjellet <3

Når vi kom hit – da trudde æ at det va toppen, men det va ikkje toppen, det va 1 av 2 toppa før selveste toppen, Tenoren.
Her måtte nån av oss, inkludert æ sjøl, krype littegrann. Vi måtte gå på rekke, det va ikkje plass nok til å gå i breidda.

Æ må hoppe litt att&fram i bildan, men det betyr null&nix. Bildet e tatt mot Gruve 7 (midt i bildet). Fyyyy flate før et lys i mørket.

Utsikt mot Longyearbyen <3

No har vi passert 2 av 2 toppa før selveste toppen. På det her bildet e selveste toppen, Tenoren <3 Førr å komme opp på det aller helligste – så må vi gå mot høyre, gjøre en bue- og når vi kommer på toppen spaserer vi langs fjellet ut mot det bildet viser.

Herre Jesus Kristus – målet e nådd, toppen av Tenoren. Norlyset danser så vakkert over fjellet Bassen. Faktisk e æ rørt og tjukk i halsen i skrivende stund. 
Så mækti og så nydelig vakkert – kan det være saint at æ oppleve det her eventyret.

Æ har med hensikt gitt mæ litt igjen nede i fjellsiden, for å få bildet av turvenner som e kommet opp på Tenoren, og nå beveger seg utover mot selve toppen.

Operafjellet består av; helt til høyre Bassen, det spisse fjellet til venstre for Bassen e Tenoren. Fjellet helt til venstre e Dirigenten.

Turvenna, med refleksvesta, nærmer seg siste etappe mot Tenoren. For å komme til toppen må det gåes mot høyre og deretter i en bue for å komme til topps.

Han Månefar lyser opp fjellet Dirigenten. Det gir en følelse av å være så nært, at med en litt laaaang arm så kan man berøre det storslagne fjellet.

Toppen e nådd- og nedturen har startet. Seriøst, det ekje uten grunn at æ inni mæ tenke at den her opplevelsen e mitt eget lille “Mount Everest”.
Stadige opptellinger av turdeltagere viste at vi va like mange ved veis ende- som når turen starta. En turleder e alltid i front- og en turleder e alltid den bakerste. I bakhodet skal man alltid vite at vi beveger oss i isbjørnen sitt rike.

Nattmodus; Bildet e tatt et godt stykke før toppen av Tenoren. Takk til Marthe fotograf.

A M E N 
Her e æ på toppen, så langt ut som det e forsvarlig å bevege sæ.
I bakgrunnen sees Longyearbyen.
Halllloooo – æ e på TOPPEN av T E N O R E N <3

Foto Marthe. Nordlyset blaffrer over Longyearbyen

Felles turglede <3

Våpenkyndige turledera som gjør det mulig for oss, som ikkje vet att&fram på et våpen, å få slike fjell- og naturopplevelsa.
“Håkon ut på tur” og “Tore på spore” – tusen hjertelig takk for å dokker sørger for trygghet for oss ser etter alt ainna en isbjørn.
Takk for tålmodigheta når dokker har med nån i turfølget som absolutt skal ta bilde i hytt&pine. Dokker e gulle go å ha med på tur.

Nån 4-beinte har åssa vært på tur. 

Naturens eget kunstverk. Sterk vind har lagt “bølga” over tundraen / isen.

Nattmodus. Han Månefar har lyst opp veien førr oss, over tundra og is, opp- og ned Tenoren <3
Turen har kommet til sin ende. Takk for turen. Takk for laget <3

Æ va ikkje klar over at hår og øyevippa va “krystallifisert”. Tannlege Solveig oppfordra til å forevige dette “frosta” bildet. Fotograf e Marthe. Artig minne…

Skrevet fra Haugen