Kjære Dagboka mi <3
Førr en spesiell og uforglemmelig opplevelse å feire 17.mai-dagen på Vakkerøya Svalbard/Longyearbyen
Inntrykkan har fått lainna og haue har åssa roa sæ ned etter ei minnerik 17.mai-feiring
Det har vært blainna følelsa. Savnet og tankan om dem hjemme. De vanlige tradisjonan. Det sosiale med familien som æ elske.
Da må æ “tjune” tankan på at æ e så heldig å få oppleve nokka som de færreste e forunt – 17.mai-feiring på Svalbard. Heldigvis har ho Rebekka feira ilag me mæ.
Når æ i tillegg omgir mæ med inkluderende, omsorgsfulle og gode menneska – da takle æ fraværet av mine “elskede” på en god måte.
Værgudan hadde trua med kjølig og grått vær i Longyearbyen- lite visste vi at værgudan va i tullehumør. Været va vakkert som selve Øya vi bor på.
Æ&Rebekka på “strainna” i Longyearbyen. Faktisk va det så varmt at bunad-capet va overflødig det meste av dagen.
Bunad og tilbehør tok æ med mæ til Vakkerøya etter påskeferien.
Bak oss ruver Operafjellet. Under spissen av flagget er fjellet Tenoren- og der har æ vært, helt på toppen.
Fine Rebekka-pia mi <3 Det blei ettermiddag på 17.mai – da gikk vi i fjæra for å forevige minner om en helt spesiell dag.
Foto delt med tillatelse.
Spl. Jon skåler i bobler. Gode og inkluderanes kolleger “gjorde dagen” fra morra til kvell. Alle bidro med mat til frokostbordet. Fatet til venstre var mitt bidrag.
Vi møttes til frokost kl. 09.30. Videre plan etter frokost – gudstjeneste i den røde vakre lille kirka.
Foto delt med tillatelse. 17.mai-gudstjeneste kl. 11.00
Våres kjære, gode, rause og inkluderanes prest, Siv prest – som hun kalles på “folkemunne”. Det må være fint for presten, på denne dagen, å snakke om gud og litt ainna forskellig når kirka e fullsatt.
Ikkje vet æ koffør- og ikkje turde æ å spørre heller, men vi blei møtt av nån fra “presteskapet” og fikk beskjed om at vi skulle sitte HELT FREMST.
Altså HELT FREMST. Et vakkert&artig 4-kløver. Fra venstre sykepleier Jon, tannpleier Rita (SenjaRita), helsesekretær(pleier) Hege og helsesykepleier Gølin.
Som det kan sees- en fullsatt kirke. Han Jon e svensk- så æ vet ikkje om han sang norske salma, kanskje han sang på Svorsk. Ho Rita va drit flink å synge- og ho sang av full hals. Æ sang mest inni mæ. Ho Gølin e prestedatter og kan alle salmer på rams- det va no litt toill&tøv da.
Vel ute av Guds hus møtte vi han som holder til i Sysselmesterens hus. Sysselmester Lars Fause stilte “gladelig” opp til fotoshoot.
Æ har ikkje spurt om lov til å dele foto- så tida vil vise om øverste myndighet for lov&orden, på Vakkerøya, kommer raslanes med hainnjern.
Æ og Sysselmester – vi e fra Balsfjord
Delt uten tillatelse.
Det va altså ikkje fred å få når vi hadde pynta oss med Nordlandsbunad. De her turistan sprang etter oss, knelte (nesten) – i hvertfall ba dem pent om å få ta bilde av mæ&Gølin i den gjævaste bunaden av året. I år åssa kåret til finaste bunad.
Da syns æ det e på sin plass at æ åssa vise interesse – æ stilte dem opp og tok et bilde tilbake.
Bildet delt med tillatelse
Her e nån av mine favoritta i twistposen – Bjørn, Dokmai, Jon, Hege, Gølin, Rita, Hanne og Håkon. Gode&inkluderanes menneska som betyr masse førr mæ og mitt opphold på Vakkerøya. Sola skinner over Sukkertoppen.
Bildet delt med tillatelse
Den her, 17.mai-pynta, Vakkertøtta- va så snill å ta bilde av oss. Nydelig dama i ei virkelig vakker kofta
Så kom det altså en turist igjen – samme ærend som de forrige – han var kjempe villig til å ta bilder av mæ&Gølin. Sysselmesteren har akkurat langt ned krans ved Gruvearbeideren på torget. Æ har tatt sinnsykt mange bilda av folkelivet på torget. De bildan får forbli på kamerarullen.
Etter 17.mai-opplegg på torget gikk vi videre til kafè Husky. Det blei en så artig opplevelse at æ flire enda, og det e snart 3 daga sia. NRK gjorde opptak som en del av 17.mai-sendinga fra Longyearbyen
NRK- jaggu va dem åssa ute etter oss. Ikkje helt etter oss, akkurat, men dem sveipa forbi lenge nok til at man forstår kæm som vil være på TV- og man forstår åssa kæm som e mest interessert i å få i sæ bløtkaka. Gølin sitter med knepte hender og venter på ca 1 sekund of fame, æ (til høyre) får i mæ nyyyydelig krem på bløtkaka, MEN vi har vært på TV på selveste 17.mai-dagen – HURRA
Han Eivind fikk pinade så masse TV-tid at han blei sulten og måtte rett på lunsj etter direktesendinga. Han tok sæ godt ut i TV-ruta da
Hjemme i Tromsø pynte&vaske vi bilan til 17.mai-dagen. På Vakkerøya svaier det norske flagg fra skitne snescootera
Da blei det morrabrød, til frokost, hos Gølin. Faktisk e det Kongeloff- og den var ferdig stekt kl. 01.00 natt til 17.mai. Æ kan skrive under på at “gammelKongen” har ikkje lidd nokka nød i “brødfatet”. Kongeloffen va kjempegod- og æ skal sørge for å bli eier av den oppskrifta.
Etter våres ene sekund of fame va det endelig avslappanes å ta sæ en tur på den arktiske strainna. Nån i bunadsko og nån i Svalbardsko. Mitt elskede Hiortfjell setter standarden for naturen på denne vakre 17.mai-dagen. At snyen e svart&stygg betyr bare at Svalbard ikkje e helt i himmelriket, bare nesten. Alltid vil æ bevare i minne, fra mitt Vakre Æventyr, denne helt spesielle 17.mai-dagen. Love it <3
På det her bildet har æ herma etter ho Anne Mette. Fysioterapeut, Snille Pål, har lånt mæ den superHOTTE arktiske hua si. Æ elske det her vakre landskapet. Elske det sånn på ækte. Hiortfjellet rett bak, og Revenesse helt til venstre.
Fine folkan – i kaos – på strainna. Gølin, Pierre, Rebekka og Katja. Æ vet ikkje ka dem styre med, men æ vet at det va viktig med et bilde som ikkje e “oppstabla”
Bildet delt med tillatelse.
Det har vært en innholdsrik dag- fotoshoot på strainna va en fin opplevelse. Det passa bra at det begynte å rumle i magen. Dokmai hadde nemlig reservert bord på Poalrriggen. Her va vi representert i rikt monn fra Hospitalet; spl Jon, fysioterapeut Pål, jordmor Hanne, renholder Dokmai, tannpleier Rita, Katja (venninne til Rebekka), helsesekretær Rebekka mi, helsesykepleier Gølin, Mæ sjøl- og vår gode venn/- og fotograf Pierre.
Med denne gjengen trenges ikkje nokka nærmere beskrivelse om stemninga på Polarriggen. Æ må bare memorere følelsen av å være omgitt av- og feire 17.mai-dagen ilag med menneska som æ til daglig åssa tilbringer tid sammen med.
Dagen som liksom aldri tok helt slutt. Med både mat og godfølelsen i kroppen vandra æ hjem- opp bakken til Costa del Haugen tenkte æ på dem hjemme. Æ tenkte på ka æ&Rebekka hadde opplevd på Vakkerøya denne 17.mai-dagen.
Da ser æ de her karan – 4 svensker. De 2 til venstre er tvillinger, neste mann er 3 år eldre storebror til tvillingene- og han helt til høyre er kompis til alle brødrene.
Du store all pakka- den samtalen varte i 45 minutter. Det endte med at tvilling i blå jakke måtte filme mæ mens æ fortalte om Svalbard. Etter 45 minutter va dem skjønt enige om at hittil va æ hovedattraksjon av opplevelsa dem hadde hatt. Historia sa ingenting om dem nettopp va ankommet øya. Altså- førr ei avslutning på en dag som allerede va full av inntrykk. Herre verden førr nån flotte mainna.
Blå tvilling spurte om æ kunne sende bilde æ tok – så fikk æ svensk tlf.nummer.
Æ va ikkje førr kommet inn døra i Costa del Haugen før det plinga på tlf.
Blå tvilling takka førr bildet æ sendte av dem, og kvitterte med å sende tilbake et bilde av mæ. Førr en dag – fra begynnelse til slutt…altså HELT TIL SLUTT.
Kjære Dagboka mi – hodet&hjertet renner over av takknemlighet – takknemlighet for at æ va så heldig å få jobb på Hospitalet – takknemlighet over alle positive ringvirkninger i det arktiske vannet. Æ e bare så evig takknemlig – tusen takk
Imårn e det 1 uka til æ starter på mitt første ekspedisjonsÆventyr – på ski m/pulk til Ny-Ålesund.
I går kom sykepleier Ilona tilbake til Hospitalet – det gleder mitt hjerte <3
Skrevet fra Haugen
