Kjære Dagbok,
4. ekspedisjonsdag;
Vi krabber ut av teltan på 750 høydemeter. Det e lett å bli paranoid, tenke at det må finnes et skjult kamera fra “himmeltaket” et sted. Det e faktisk ikkje tell å tru at SOLA e oppe før oss. Det må være nokka lurerier….
Ho e der, SOLA- ser ut til at ho skal ramme inn åssa den 4. ekspedisjonsdagen våres.
SOLA – vi ælske dæ….herregud kor du fylle oss med D-vitamina, fylle oss med energi til å flytte den ene foten foran den andre gjennom hele den vakre dagen vi har i vente.
Når vi har gått en bratt oppoverbakke i går- så betyr det sannsynligvis at vi vil få en artig og fartsfylt nedoverbakke i dag – søkke være kor æ glede mæ.
Guide Kristin har forespeila oss at dersom vi kommer oss “heilberga” ned bakken- så skal vi følge fjellet Palasset. E vi heldig, og sola smiler, da vil vi få “Kongeutsikt” til Tre Kroner – fjellan Dana, Nora og Svea. Målet for dagen er å sette camp ved starten av fjellkjeden Dronningfjella, nederst i Dronningpasset.
Med spenning i hjertet mitt skal æ gjennomføre mi andre isbjørnvakt i natt. No e æ ikkje redd, men æ tar oppgaven blodseriøst- og skal være forberedt med signalpistolen dersom vi skulle få isbjørnbesøk i nattens mulm&mørke (les; nattens glittrende stråler fra midnattsola)
Med den her fantastiske gjengen vet man aldri når en overraskelse dukker opp- og det midt i skiløypa.
Sjøl har æ planlagt en liten overraskelse til våres amerikanske vænna. Ho Colleen har kjempa som en SUPERhelt på randoneski- og han T-bird har vært en omsorgsfull ektemann. Dem fortjene så absolutt en oppmuntranes overraskelse. Æ har selvsagt avklart det me guide Kristin. I tillegg har mine turvænna gitt tommel-opp for mitt påfunn.
På Balsfjord-ængelsk skal æ prøve å stotre fram det viktigste – jaja, så toillate kan man være. Blottlegge at æ har vært helt bortreist i ængelskundervisninga…
Takk til securityman, Tom- æ huske godt når bildet blei tatt. Go`følelsen over å oppleve det her helt magiske. Gul jakke, gul ballong og blå himmel. Takk for opplevelsen.
Gode og omsorgfulle ekspedisjonsvænna. Det har vært lett for mæ å forevige turen med flotte bilda- når folkan byr på sæ sjøl. Når folkan syns det e greit at æ går ut av løypa, teller 1-2-3 og ber om “hands up”. Folk med lave skuldre, uhøytidelige og rause. Et spesielt bilde for mæ. Takk Kristin, Per, Colleen, T-bird, Tom, Tore, Jacob, Jon, Egil, Bård, Gølin, Solveig og Linda.
Egil Rønning – lite ante vi ka han hadde planlagt når han plutselig snudde pulken opp-ned. Koldtbord som kommer i neste bilde.
En tilleggsopplysning om Egil – han yppa til brytekamp- det trur æ at han muligens angra på. Heldigvis finnes det på film når æ “la han rett i bakken”. Når skuldra hadde vært tilstrekkelig lenge nok i bakken – bankesignal om at “æ gjer mæ- ho Hege vant”.
Egil`s koldtbord; du trur det ikkje før du får se det- midt ute i ingenmannsland; assortert ferdig oppskåret pølse, flatbrød og rømme. Æ supplerte med tørka reinhjerte. Det her måltid ga en skikkelig boost. Tusen takk, Snille Egil.
Mandag 30.05. kl. 12.42 – vakker og urørt natur – på tur til Ny-Ålesund
Sol i hjertet , sol i sinnet, Sol, bare sol
Meget spesielt. Fjellan Tre Kroner. Fra venstre Dana (Danmark), Nora (Norge), Svea (Sverige). Det e faktisk ikkje alle forunt å oppleve Tre Kroner så godt synlig- uten tåke og værforhold som innbyr til et bilde som det her. F A N T A S T I S K! Nokka av det første æ gjorde når æ kom tbake til LYB var æ kjøpe kartet TRE KRONER.
Mæ – flankert av Tre Kroner. Æ e glad førr at æ fikk et bilde av min hjemmestrikka riddari-genser i “bjutifulle” omgivelsa.
Her e beviset på at det e godt mulig å få overdose av D-vitamina. Som bildet viser gir det sæ utslag som at guiden Kristin ikkje vet om ho skal stå på føttern eller på hau. Forståelig nok stusser hunden Tintin over at matmot står opp-ned.
Herre gud, førr et vakkert bilde. Det her var guide Kristin sitt “favorittbilde” av mæ. Gleden va stor, etter turen, når Kristin sendte mæ bilde. Ikkje et spor i landskapet bortenfor mæ&pulken. Tusen takk, Kristin, for at du foreviget mæ og naturen “i ett”.
Ny dag- ny ballong.
Når æ våkna til atter en SOLfylt dag- måtte det bare bli “homemade” ballong
30.05. kl. 13.50 – lunsjringen er satt. Vi har proba rundt pulkan og skian kan taes av. Æ e fremdeles så mett etter Egil`s koldtbord- så æ avstår fra Real Turmat. Det e så smart å sitte i ring. Alle ser&hører alle. Praten går pulker i mellom- og også på kryss&tvers.
Mandag 30.05. kl. 19.00 – mens godværsskyan fremdeles seile over fjellet- kose æ mæ i beddingen. Venter på at alle skal møtes til samling i “sittegruppa”. Tenke litt på kordan- og ka æ skal si til amerikaneran.
Colleen og T-bird. Fra oss alle har æ akkurat gitt gullmedaljer av sjokolade, en gul ballong til Colleen, og en ballong med norske flagg til T-bird. Æ hadde med nokka “17.mai-greier” – alle ekspedisjonsdeltageran har skrevet navnet sitt på…..
Balsfjord-ængelsk;
“Dear american friends. I will say something to you, from me and also from the others. You schould have been in Guinnes Recordbook, but we hope this little session also will be good! And that you will save it in your hearts. You two are the first in the world going on randoneski and boots from LYB to Ny-Ålesund. You two are also the first in the world to pop popcorn at mountain 750 m high.You two are littlebit like popcorn- because you pop up with songs, teabags and soooo gooood wibes. All that “disurbes” a medalje. So will you please stand up Colleen and T-bird. (Medaljeoverrekkelse til applaus) On your first trip when you come home – may you will juse theese ballongs.
Æ vet at Colleen og T-bird satte stor pris på oppmerksomheten. Colleen va så raus – you speak realy good english, Hege.
Kl. 04.19 – isbjørnvakta begynte kl. 04.00.
Et sjelden vakkert bilde av en UTEdo. Tenk- helt aleina med alle slags tanka i det her vakre postkortet. Tanka om fortid, NÅ-tid og fremtid. Tanka kun avbrutt av fuglekvitter og naturens egne lyder. Små steinras fra fuglefjellet. ALDRI hadde æ vel trudd at æ skulle måillkose mæ på isbjørnvakt. Tannlege Solveig fikk rett!
Kl. 04.00 – isbjørnvakt Hege. I beltet har æ kikkert (mye brukt, nesten oppbrukt) og signalpistol. Bak mæ – i alle telt, mine sovende ekspedisjonsvænna, dem æ skal sikre dersom nødvendig. Imårn skal vi starte stigninga opp Dronningpasset. Når det e sagt så føle æ mæ som ei slags Dronning i det her majestetiske Kongeriket.
Våres gode 2.guide, han Per.
Æ har ikkje avtalt nokka skriverier om ka/kæm han Per e – førr mæ e han Per en sporty Bergenser. En turvænn. En dyktig guide. Et god (med)menneske.
Han Per gikk som bakerste guide hele turen. Han var aldri lenger bak enn at han strax var på pletten dersom nokka oppstod i fremste rekke. Hjelpsomme sterke arma når vi måtte bli “drefsa” over svære elver på isbreen.
Æ opplevde ho Kristin og han Per som det ultimate guide-teamet.
Imårn skal vi gå opp Dronningpasset- vi skal slå camp for siste gang. Æ har en plan for den siste natta, men æ må faktisk tenke mæ særdeles godt om.