Kjære Dagboka mi,
først&fremst – æ har gått på en diger bildesmell, blææææ
I dag blir 10 bilda til 19 – æ tilgir mæ sjøl sia det er førr en god sak
Nattens isbjørnvakt va ubeskrivelig fin. Æ klarte å nyte å være i ett med naturen. Mæ&naturen helt stinkmodig aleina. Faktisk hadde æ tenkt å ikkje vekke min makker, som skulle ha vakta etter mæ, men selv ei “Dronning” treng åssa søvn. Derimot har æ en plan, den æ spekulerte på i går- æ vil spørre om nån kan gi mæ ei ekstra isbjørnvakt til kommende natt. Æ må bare gjøre det – rett&slett ha ei siste isbjørnvakt.
Dag 5 – atter en fortryllende SOLfylt morra – ut fra teltan kryper vi alle mainn/kvinner – nederst i Dronningpasset og ved foten av Dronningfjella. Vi vil få Dronningfjella på våres høyre side ila dagens mange leg.
Etter Dronningpasset skal vi gå langs Kongsvegen. Ila dagen vil vi få utsikt til Kronebreen (også kalt Kongsbreen).
Den her dagen skal, etter hvert, gå over i den siste natta som vi skal overnatte i telt. Dagan har gått utrulig fort, opplevelsan har vært så mange, minneboka i hodet og i hjertet fylles med magiske små&store øyeblikk. Øyeblikk som skal få smilet frem i ukesvis etter endt skiekspedisjon.
Men først skal den 5. dagen gjennomføres. Det skulle vise sæ at svømmeknappen vi tok i barne- og ungdomsskolen skulle komme til nytte for flere av oss.
Smeltevannskanalan va store som innsjøer. Det va til tider skummelt, men aller mest artig- drit artig! Et par av “innsjøan” hadde æ vært villig til å snudd for å oppleve èn gang til å komme over – ikkje alle va enig me mæ i det.
I dag gikk isbjørnalarmen – æ skjønte umiddelbart at det va en spøk, men det e bare sånn at akkurat det spøke man ikkje me. Æ flirte godt inni mæ og lot det bli med det….
Guide Kristin har sett førr sæ- og skissert på kartet kor vi skal campe den siste natta. Æ har, av en eller annen grunn, fått det førr mæ at vi skal på den “andre sia”.
Æ trur den siste campen var under Grensefjellet?
Natta blei spektakulær – ei natt av de sjeldne ila ekspedisjonen…
Her e ho- den andre SOLA. Guide Kristin serverte ny-trakta kaffe til oss alle sammen hver morra. Med det her blide fjeset sir det sæ sjøl at morran va en høydare- en bedre start på dagen e det ikkje mulig å få. Tusen takk for alle kaffekoppan du skjenka oss ila skiekspedisjonen, Kristin.
Grøt til frokost. Førr mye vann blir havresuppe. Førr lite vann blir havrelim – lynlim. Den her grøten va så limate at æ kunne holde grøtskjea opp-ned og grøten blei der den va – på skjea. Det va fælt, æ ville spy, men det e rart med det – ka store mengda sukker&kanel kan utrette….æ spiste minimalt- og det va nesten umulig å få resterende laus fra fatet. Faktisk va det nummeret før fatet, skjea og alt gikk i søpla.
Vi to – æ&Kristin. Sukker&kanel har gitt SUPERenergi. Her e vi kommet øverst i Dronningpasset. Fjellkjeden bak oss kom til synet for hvert skritt når vi nærma oss toppen. Førr nån fjell, førr et landskap- og førr en utsikt.
På bilde, høyt oppe, kan man se “isbjørnen”. Tore ropte; “Hege, se- en isbjørn”. Æ skjønte umiddelbart at det va en spøk. Han Tore fikk beskjed om at man skal ikkje spøke med det. Æ flirte stille inni mæ- og æ syns spøken va helt etter min smak. Æ trur at di nattlige isbjørnvakten har gjort mæ “kjæpphøy”- æ blei ikkje skvætten en gang.
Kristin står til knes i en smeltevannskanal. En god guide sjekker grundig om det e trygt å gå over. Det e lurt å kople av pulken mens man sjekker ut forholdan. Den strie vannstrømmen tar fort tak i pulken- og da kan de bli utfordranes, med ski på beinan, å holde sæ oppreist.
31.05. kl. 13.50 – lunsjtid. Det e lenge sia vi har hatt fast grunn under ræva når vi har satt oss ned til lunsj. Kristin proba området rundt “månelandskapet” sånn at det va trygt å ta av skian. Det va varmt&godt å sitte her. Nyte utsikten av majestetiske fjell i alle himmelretninger. Den her lunsjen fikk æ evig nok av Real turmat åssa. Polarreven kunne boltre sæ i en kyllingrett når “gjestan” hadde forlatt….
Tore-på-sporet e litt av en smarting. Plastic fantastic. Et annerledes antrekk som, ifg han sjøl, visstnok funcka. Om han får patent på “waterproof” vil vise sæ. Humøret e upåklagelig- og det kan tyde på at han kom sæ “vanntett” over til “andre sia”…
Det her bildet altså – magisk og veldig typisk skiekspedisjon. Vi – på rekke&rad. Smeltevannskanalan går på kryss&tvers over alt den her 5. dagen. Bård, i front, e lang i steget. Det e relativt lett førr han å skræve over heile smeltevannskanalen. Det e verre for oss kortbeinte, men så fantastisk morsomt at vi ville ikkje vært foruten. Mine skisko va som en egen innsjø innvendig- en varm innsjø som det va deilig for fotan å “bade” i.
Kl. 17.43 – vi e kommet over til “andre sia”. Vi skal campe på et relativt smalt område- og da treng bare nån av oss å probe ut campen. Æ som ikkje probe skal selvsagt ta bilde av jobben de andre gjør. Det har vært nyttig å få kunnskap om både å probe- og å bruke søkestanga forøvrig.
Æ hadde minst èn smeltevannskanal med mæ i pulken når vi skulle campe. Real turmat, teltplugga, kasserolle og ainna utstyr duppa rundt i en vannfylt pulk. Eneste løsning va å sette pulken opp-ned førr å få den tømt.
Tannlege Solveig har foreviget det her fine ekspedisjonsbildet av mæ. Tusen takk Snille Solveig – for alle fine&artige bilda du har tatt for- og av mæ ila turen våres.
Kl. 19.55 – siste utendørs middag. Den gjeveste retten er gjemt til slutt; finnebiff, potetstappe, tyttebærsyltetøy og sist, men ikkje minst, min 5. og siste RØD-COLA på box. Heldigvis fant æ et egna spisebord- og maten kunne nytes standsmessig.
Den siste natta blei spesiell – for det første klarte æ å “tigge” til mæ ei ekstra isbjørnvakt- og for det andre bestemt æ&Gølin oss for å ligge ute under åpen himmel. Tom slo følge med oss og gjorde det samme.
Mæ i front – i bakgrunnen sees gode&snille ekspedisjonsvænna.
Æ trur flere av oss kjenne på følelsa rundt at det her e den siste natta av skiekspedisjonen kor vi skal sove i telt.
Alt har sin ende- og om et par daga e våres magiske tur til Ny-Ålesund åssa kommet til sin slutt. Akkurat det vil æ ikkje tenke på no – no gjelder det kun å leve i nuet.
1.juni kl. 04.45 – siste teltcampen våres. Et glimrende foto. Det e veldig betegnanes med det gigantiske fjellet i bakgrunnen – sånn har våres omgivelsa vært dag&natt.
1.juni kl. 05.33 – isbjørnvakt Hege har vaktskifte med securityman Tom. I bakgrunnen sees Kongsfjorden. Imårn ettermiddag kommer Nordstjernen sigende inn Kongsfjorden – ekspedisjonsdeltagere starter sin siste reise mot Ny-Ålesund.
Ila natta bygde æ en liten varde. On the top har en liten isbjørn fått plass. Det e ikkje lov å bygge varde i naturen- æ vet at den må “jevnes med jorda” innen vi forlater campen imårn. Derimot skal varden få stå der å skinne så lenge som mulig. Nån va helt fasinert av at æ hadde funnet en stein med ferdig øya/nese- og munn på. Æ hadde ikkje det, men som alltid har æ med mæ vainnfast sprittusj. Tegneferdighetan e på lik linje med Balsfjord-ængelsken – akkurat sånn at æ klare å gjøre mæ forstått.
Inni sovenposen ligg det et Gølin-menneske og sover. Helt til høyre i bildet sees lua.
Imårn har vi romslig med tid. Planen va at Nordstjernen skulle hente oss kl. 14.00- heldigvis blei den planen endra til henting kl. 18.00. Da kjøper vi oss ytterligere mer UTEtid, og endelig skal Kristin (på 3.forsøk) finne veien til hytta Jensebu. Vi e heldig og skal få dele den opplevelsen. Æ trur ikkje det va en del av skiekspedisjoen, men du verden så artig med en liten bonustur til en bittelita hytta i ei steinrøys oppi fjellet.
Tenk at imårn ankommer vi Ny-Ålesund. Æ har bestemt mæ for å dele opp siste etappe i to Dagbok-innlegg. Sånn må det bli siden det blir to vidt forskjellige etapper.
