Kjære Dagboka mi
No e det 13 daga sia æ har skrevet Dagbok-innlegg sist. Det har si forklaring!
Det har skjedd helt spesielle saker&ting i livet mitt. Mitt Vakre Æventyr fortsetter å levere di vakreste miinna til Dagboka mi.
De nærmeste dagan skal æ skrive egne dagbok-innlegg om fine&viktige hendelsa som har betydning for tida no, men åssa for tida fremover.
Etter forrige skriverier den 3.juli så har æ vært i Polen, på Coldplay konsert i Warszawa. Mæ fra “Vakkerøya” og 17 Tromsø-folk i samme reisefølge. I tillegg ca 76.000 andre menneska. Det fortjene definitivt et eget innlegg – imårn.
Æ glede mæ så sykt til å skrive om- og legge ved bilda. På den måten gjenoppleve æ både konserten, Warszawa og folkan. Det har blitt en greie førr mæ- og æ får dobbel opplevelse, men har bare betalt for den ene – litt sånn “ta to for prisen av en” – det i sæ sjøl e jo helt fantastisk lurt.
Æ har fått 2 jobbtilbud – det e egentlig helt hinsides. Æ kan bare bukke&takke. Æ e ydmyk- og fullstendig klar over kor heldig æ e. Heldig, men når det e sagt så kain æ me “hainna på hjerte” si at æ virkelig “gir jærnet” i alle arbeidsforhold / arb.oppgaver, ALLTID. Æ har aldri hatt for vane å ta lettvindte snarveia. Mitt arbeidsmotta gjenspeile sæ i det; æ ser ikkje begrensninger, men syns at utfordringer e spennanes å løse, både selvstendig og i team med gode kollegaer. Faktisk syns at det e et motiveranes og engasjeranes motto i livet generelt.
Æ har gjort nokka æ ALDRI har opplevd før- og æ trur ikkje æ nån gang kommer til å oppleve det igjen. Æ har vært med å lete etter ei smykkeeska med betydelig verdi. Lete i søppla, men ikkje søppla i kjøkkenbenken. Lete gjennom en hel SØPPELcontainer – tømt utover gulvet i en svær hall.
Lørdag 9.juli-22. Æ glede mæ til å skrive om Coldplay konsert, i Warszawa, me di her utrulig flott folkan som æ fikk dele en uforglemmelig konsertopplevelse med.
Fredag 15.juli – jaggu vant æ vinflaska igjen.
Leitemannskapet i aksjon. Søppelhaugen har vært betydelig større – MYE større. Til tross for at vi brukte munnbind så va SØPPELlukta gjennomtrenganes.
Leiteaksjonen pågikk i ca 1 time- og var resultatløs. Juvelan va ikkje kasta i søppla. Ho som hadde lite “å smykke sæ me” for tida va selvsagt fortvila, men det som ikkje e brent, stjelt eller forsvunnet i en diger søppelcontainer – det kommer frem en vakker dag….
Søppelcontainer tømmes etter behov i Longyearbyen. Etter lukta å bedømme- og synet av det som nesten “levde” i flere av søppelposan æ åpna så kan det tyde på at “våres” søppelcontainer ikkje har vært tømt på ei stund. Hvis nokka levde i enkelte posa- så va i hvertfall den her helt død. Æ lure på om rein på Vakkerøya e født med stempel i painna? Æ mene bestemt at det ser ut som et stempel mellom det som engang var fine&staselige horn.
Ingen juvela, men som takk for hjelpa ble vi servert nydelig hjemmelaga pai m/salat. Når vi va mett&god og egentlig ikkje hadde plass til nokka mer- da kom desserten på bordet. Jordbær&fløte, min favoritt dessert. Når Maria&Jon inviterer til måltid da bør man ta på sæ buksa med strikk i livet…
Ho sykepleier Monika Nilskog e kommet på vikarvisitt til Hospitalet. Sia værgudan hadde planlagt 2-sifra varmegrader og hæftig solskinn- så heiv vi oss rundt og planla seriøs fjelltur; opp forbi Sarkofagen – til Lars Hiertha – videre til Trollsteinen – og ned via den søte Sukkertopp. Start kl. 11.30 og stopp kl. 18.30.
vi har passert Sarkofagen- og starta på stigninga som skal føre oss mot Lars Hiertafjellet. Spl. Monika, spl. Anders og tannhelsesekretær Fredrik. Sol fra nesten skyfri blå himmel.
Landskapet på Vakkerøya. Nederst i bildet skimtes Fredrik&Monika.
I det fjerne sees Adventfjorden og ytterst til venstre Isfjorden.
Longyearbreen til venstre og Larsbreen til høyre. Det majestetiske Hiortfjellet lengst borte.
Varden på Lars Hiertafjellet (783 moh). Fredrik skriver i boka, Monika er glad hun endelig har kommet seg på den her fjellturen. Anders skulle egentlig på en annen tur, men kunne ikke motstå min invitasjon og heiv sæ med…
Lunsjtid betyr RØD-cola på box, beste sjokoladen og skiva med hvitost.
Trollsteinen ruver bak til venstre (850 moh). Den her dagen – med gode turvænna, så fint minne å kunne se og lese om seinere i livet. I dag var Fredrik “isbjørn-beskyttelse”.
Monika v/Trollsteinen.
En deilig og avslappende lunsj er over. Bildet er tatt rett etter at vi gikk fra Trollsteinen. Retur via den søte Sukkertopp.
Bildet tatt oppafor Sukkertoppen. Dæven det va mye vind. Han Anders hadde nok med å holde på capsen. Han Fredrik måtte sitte for ikkje å blåse avgårde. Ho Monika måtte holde på ryggsekken. Det e kult å se kordan fjorden viser seg så fin i forskjellige fargetoner.
En 7 timers lang tur i litt tåke, mest SOLskinn og bitte litt storm. Ho Monika syns Spisshusan e så vakker. Det e lett å drømme sæ bort mens blikket flakker over Longyearbyen, fjord&fjell.
Takk for en fantastisk tur Monika, Anders og Fredrik – Lars Hiertafjell, Trollsteinen og Sukkertoppen leverte i nydelig SHORTSvær
Avslutningsvis e æ så hoppanes glad for at juvelan blei funnet. Det skulle vise seg at eieren e søkkanes god å finne lur gjømmeplass. Juvelan har glittra og pynta så fint i den gjennomsiktige bollen til kjøkkenmaskinen.
Skrevet fra kveldens SOL-Haugen
