Kjære Dagboka mi
æ hadde en plan om å skrive “litt” hver eneste arbeidsDAG i Dagboka mi. Æ gikk hardt ut- og æ har fremdeles inga problem med nok innhold å skrive om. Opplevelsan i det her Vakre eventyret kan bli til flere bøker. Æ slit derimot med å ha nok minutter i timan- og nok tima i døgnet. Æ peise derimot på med innhold til Dagboka mi når æ har litt tid igjen av dagen før æ må ta et svalestup i knirke-senga mi.
(ei lita korrigering til mæ sjøl – “Hege, du har vel aldri kunne skrive bare litt””
Sykepleier Marthe har vært på hospitering i en lengere periode. Hospitering i både Tromsø og Harstad. Ho Marthe va den som aller først hadde mæ på omvisning på Hospitalet. Ei turglad og våpenkyndig bærta- en flott person. I går kom ho tilbake- og det va virkelig fint å ha ho i gangan på Hospitalet igjen. Æ har savna ho Marthe.
Mandag 29.11. – skulle gå mandagsturen til Isdammen, men gikk ikkje fra jobb før kl. 17.45- æ har forsona mæ med at æ ikkje kan klare å stille opp på absolutt alle turan. Når æ ikkje kommer mæ på tur e æ veldig nøye med å snøse inn frisk luft på hjemveien fra jobb etter en litt lengere arbeidsdag.
MEN, seriøst- æ gikk tur til Varden kl. 06.30. Haue og vilje til å gå tur va det ingenting i veien med, men kroppen kjentes bittelitt tung i starten, men så gikk egentlig føttern bare helt av sæ sjøl.
Klokkeslettet taler for sæ sjøl. Det e jo sykt å gå på tur så tidlig, men det va faktisk en deilig start på arb.dagen. Mtp å møte isbjørn på en sånn tidlig tur- så va æ helt avslappa til det, fordi æ går sterkt ut fra at både småfuggla og isbjørna ikkje har stått opp og fått strekt på kroppen såpass tidlig.
Dr. Hoffmann henta mæ i Costa del Haugen kl.6.20- og ho har gjort en hederlig innsats på å overtale mæ til morratur. Dessuten hadde ho et aldri så lite jubileum denne dagen. Tusen takk for en flott tur, Maria. Det blir nok ikkje siste gang at du og Varden lokker mæ ut søkkanes early in the morning.
Når man skal på tur så tidlig om morran- så e det greit å legge frem alt utstyr kvelden i forveien. Mine gode crispi-sko, ny-innkjøpte snybrilla fikk æ god bruk for denne morran. God “hals” og gode votta. En nødvendighet e åssa gå-stava og selvsagt broidda.
Amen- toppen e nådd og man kan rett og slett ikkje angre på at man starta dagen djævelsk tidlig. I gruvefjellet, til venstre, er julenissegruva så stemningfullt lyssatt.
Denne morran va vi 6 stk på tur.
Takk for turen Maria <3 Æ ser frem til flere tura og gode samtale med dæ. Neste turen blir meget sannsynlig i morgen ettermiddag- om æ blir å gå inn i nokka grotta…hmmm…det vil igjen vise sæ om æ lar mæ overtale…
Turen, opp til Varden, tar ganske nøyaktig 30 min. Det blir en sped-date med utsikt over Longyearbyen. På bildet vises Varden i bakgrunnen. Strax venter en forfriskende dusj og så bær det avsted til Hospitalet.
Bildet tatt på tur fra Varden- med et skråblikk ned mot Longyearbyen. Det e ei merkelig og svært vakker øy å være en del av det her året av livet mitt. Takk for muligheten
Nattmodus på kameraet.
Et av mine favorittmotiver. Taubanestasjonen- den e så spesiell og vakker i all sin stålkonstruksjon. Taubanestasjonen ER på mange måter Longyearbyen. Den kan sees nesten fra hvor som helst på øya. Den ruver så elegant mellom fjell og hav.
Tirsdag 30.11. – det er på nytt vaksinering, covid-vaksine, utover ettermiddagen. Æ gikk hjem fra jobb kl. 18.50. I ettermiddag har æ snakka med og registrert bort-i-mot 60 personer som skulle få vaksine. Møter med hyggelige svalbardinaere, som gjør det verdt å jobbe utover ettermiddagen.
Amerika-kofferten (les; Longyearbyen-kofferten) e pakka peise full med julegava til nære&kjære hjemme i Tromsø- og rundtomkring. Morten kommer på torsdag- og når han får se den overfylte kofferten så vet han at oppdraget som julenisse skal prege neste uka. Æ har vært kreativ i julegave-ideer. Nokka lite&lett. Nokka som ber preg av Svalbard. Nokka som har betydning for mæ å gi i julepresang.
Æ har hatt et ønske om å lære Rebekka mi å strikke. I går begynte ho på sin første vott- og den blei ferdig i dag. Ho e så lettlært at det gikk som en lek. Flinke Rebekka mi <3
i 2.etasje på LompenSenteret finnes det en blomsterbutikk- trudde æ. Det var derimot frisørsalongen i Longyearbyen. Det e ikkje så reint lite æ har grua mæ til første frisørtime her. Hjemme i Tromsø har æ en SUPERdyktig frisør, som også e en del av våres familie. Det e så avslappanes å være hos ho Hilde-Pilde på Goshamei.
Så kom dagen i dag. Frisør time kl. 11.00. Dumpa ned i stolen. Fikk øyekontakt med frisør Lene- via speilet. Som sant va sa æ at frisøren min i Tromsø vet jo ka æ ønske, så æ vet ikkje helt kordan æ skal forklare…blablabla.
Snakk om å ta “saksa i egne hender”. Te med deilig søt honning. Frisøren viste sæ å være fra Finmark. Ho hadde helt klart gjort sine frisør-ting før. Sprudlanes- og selvsikker fyrte ho laus med ny-kvæssa saks. 3 tima går fort i møte med fine folk som har nokka å formidle. Vi formidla- æ og ho Lene. Æ både kjente og observerte underveis at æ kom til å bli fornøyd med resultatet. Æ blei sååååå fornøyd. Tusen takk Lene-frisør. Takk også for at du delte av det som va lett å bli revet med av, og som inspirerte mæ.
Æ glede mæ veldig til Morten kommer om 2 daga. Fredag 3.desember er det julebord for Hospitalet.
Det e så rart å ikkje være hjemme – hjemme å pynte i adventa. Pynte til julehuset som æ elske. Æ va innforstått med at advent- og juletankan ville melde sæ, men den alvorspraten har æ åssa hatt med mæ sjøl. Det skal gå fint- dessuten har æ ei bestilling til ka han Morten bare MÅ ta med når han kommer.
Snille og tålmodige mannen min – sånn e det åssa å være gift med ei eventyrlysten “toillsjur” som plutselig flytter arbeidslivet sitt til Svalbard/Longyearbyen.
Takk for at du e så raus elskede mannen min <3 Når det e sagt så vet æ jo at du kose dæ både hjemme og på hytta- samtidig som du følger med på mitt eventyr i dette vakre landskapet
Skrevet fra Haugen
