Kjære Dagboka mi,
æ har vært alt for opptatt til å skrive Dagbok-miinna siste dagan, men alt har sin forklaring. Faktisk ei knakanes god forklaring.
Kjærestetid e kjærestetid- og det e ei dyrebar tid når kjærestan bor uhorvelig langt fra hverandre. “Forfattertid” e forbeholdt mine aleinakvelda som brukes til tankebuldring, og sortere i alle inntrykk, både på jobb og privat.
Kjæresten min kom på torsdag- arbeidsdagen min va like lang- og faktisk lengere, selv om Kjærligheta va kommet til Longyearbyen.
Lang arb.dag gjorde det lett å ta middagen på Kroa. Når man ikkje gidd å lage middag e det ei god og fornuftig unnskyldning at man støtter lokalt.
I helga veksla vi, me Ujevne mellomrom, mellom sengklea, uteklea og finklea. Søkke ta – torsdag til søndag gikk så ufattelig fort. Det e imponeranes alt ka vi fikk gjort ila få daga. Han Morten e lett å få med- kanskje ikkje på fjelltopp, men rundt omkring e jo åssa å være på tur.
Vi har planlagt lenge at Kjærligheta skulle komme til L.byen for å være med på Hospitalets julebord fredag 3.desember. Endelig skulle Morten få møte dyktige og hærlige “helsefamilien” som æ og Rebekka e en del av.
Like godt som æ og Rebekka blei mottatt- blei også Morten inkludert i “det gode selskap”.
Det e så fint å dele en julebordskveld med fine folk, i andre klea enn sykehusets “uniform”.
Når julebordsbilda skulle flires av på lørdag- oppdaga æ til min store forskrekkelse at det ikkje va et einaste bilde av mæ og Morten. Når æ såg på bilda av andre “motiv” så tenke æ at det kanskje e like greit..
Det blei nødvendig med 2 kofferta når han Morten returnerte til Nordens Paris på søndag. Lørdagskvelden fikk æ fart på julegavepakkinga- det gikk nesten helt i surr med julepapir, merkelappa og julebainn. Æ e no spent på tilbakemld om kæm som egentlig fikk ka hos ho Svalbard-Hege.
Min plan om ei minimalistisk julegavelista- elendig plan som gikk rett i dass.
Sikkert sendt avgårde +/- 40 julegava
Kjæresten og Polfareren- ingen likhetstrekk foruten av dem begge “stod han av” i sidelengs snødrev. Heldig e dem begge to- sia æ like dem veldig godt. Han til høyre på bildet e sånn ca 190 på strømpelesten- æ trur det vil være Ukurant å drasse på så mye kropp til uansett pol…selvsagt ikkje på Norpolet..
Æ hadde bedt om finvær til kjæresten skulle komme- og sannelig min (vinter)hatt fikk æ mitt ønske oppfylt. Lett snødrev, hvitt på bakken og fint hainn-i-hainn-vær <3
Fine juletreet på veggen til Kroa. Det e så vakker julestemning langs hele sentrumgata i Longyearbyen. Over alt oppdage æ stemningsfulle julemotiv.
Fredag 03.12.21 – Vinterhagen på Marianneriggen; Fint julerødt pynta bord til ansatte på Hospitalet i Longyearbyen. Fra begynnelse til slutt var stemninga upåklagelig. Latteren satt løst og fine minner blei memorert….til en viss grad. På den nærmeste delen av bordet satt den “harde kjerne” til godt over midnatt.
Vinterhagen med SOMMERblomster som flott dekorasjon til uansett arrangement. Man kan også godt tenke seg at nokka av det grønne kan forveksles med menyen til vegetarianer/veganer….syns æ såg nån som muligens knaska på nokka grønt ila kvelden…..
Midt på veggen i baren hadde dem helt vilkårlig spikra fast nokka drivved- og så blei det passelig som et dekorativt vinstativ….
Æ e nøye på julemiddagen- og det e ikkje meininga å klage, men bare korrigere litt på kordan æ hadde syns maten ville vært perfekt. Pinnekjøttet burde vært såpass kokt at det løsna fra beinan. Ribba va bare grå og virka til å være dampa- det va ikkje lyd av et einaste knas fra svoren. Lutefisken med brunost, sirup, bacon og baconfett blei min favoritt på dette julebordet.
Dessertbordet. Godt, spesielt nokka eplegreier helt til høyre. I midten multekrem, men æ trur at kremen nesten va piska til smør. Min lillebror sin RISKREM topper alt dette. Det må æ bare minne mæ på at æ tenkte..
Linselusa, lille-Marthe <3 Ho vet at det nærme sæ slutten på dette oppholdet for ho- da skal hvert øyeblikk benyttes for at vi ikkje skal glemme ho før ho suse avgårde. Jada, du blei med på bildet, Marthe <3 Vi kommer uansett aldri til å glemme dæ.
Plutselig, og som ut av intet, “rensa” dem halsan sine de her karan. Når dem tok laus å begynte å synge så va æ sikker på at vinflasken, i “skogen” på veggen, kom til å trille avgårde…
Lørdagskvelden va vi invitert til Dokmai og Bjørn. Når ho Dokmai invitere til mat- da inngår også invitasjon til å lage maten sammen. Det e utrulig hyggelig å lage god mat med ho fine Dokmai. Vi lagde ei smakfull kyllingsuppe til terningkast 6. Den andre retten huske æ ikkje ka hete, men med 2 terninga på bordet blei det en 6-er også til den retten. Tusen takk for nydelig mat, med spennende smaker, Dokmai og Bjørn <3
Is til dessert. Den va både lekker og like god som det bildet formidler.
Helga til ende. Søndag- og kjæresten min har tatt Møllers Tran gjennom helga førr å klare vekta av 2 proppfulle julegavekofferta. Æ og Dokmai frakta dyrebar last til flyplassen. Han Morten har litt av en julenisse-jobb å utføre når han kommer hjem. Julegaver skal leveres, i alle himmelretninger, til kjære og nære. Førr mæ e det helt ubeskrivelig rart å ikkje være en del av det…..
Vi har hatt det så fint i helga- æ og han Morten. Vi har nok forskjellig oppfatning av ulike ting….f.eks. ka det betyr å handle til jul. Æ vet sånn ca ka som finnes på alle butikkan i LompenSenteret, og ellers i Longyearbyen…Han Morten vet sånn ganske nøyaktig kor alle benkan i LompenSenteret er- og faktisk trur æ at han har sotte på hver en einaste benk. Hadde han fått benkeflis i ræva- så hadde vi bare dradd på Hospitalet og tatt frem STOR-pinsetten. Det e bare 18 daga til kjæresten kommer tilbake- og skal feire jul ilag med Svalbard-kona si og “lille-pia” Rebekka <3
I skrivende stund luktes Kongerøkelse i Costa del Haugen. Imårn skal vi ha jentekveld med medisinerstudenten, ho “lille-Marthe. Det blir hjemmelage vårruller, ris og en delikat salat. Vi skal forfriske oss med ansiktsmaske og bare være sammen før ho Marthe reiser ifra oss på kommende fredag. Enda et farvel med nån vi e blitt så utrulig godt kjent med, trist, men sånn e det å være langtidsboende på Svalbard.
Skrevet fra Haugen..
