Kjære Dagbok,

helt seriøst- æ begrip ikkje kor det blei av di to første dagan den her uka. Sia det e onsdag i dag- så må det jo ha vært mandag og tirsdag først.

Mandag har vel bare spølt avgårde i gjøremål på Hospitalet. Æ vil huske fra mandag at æ, for egen del, ba om en nødvendig prat med min nærmeste leder. I årenes løp når det har vært medarbeidersamtale, eller ainna samtale av nødvendighet, så har æ aldri grua mæ. Æ tenke at man kan prate, og si ifra om stort sett alle mulige ting, det som e avgjøranes e kordan måte man velger å si ifra på.
Det blei en fin samtale, med både avtroppende leder- og påtroppende leder. Begge to e fine og dyktige damer, som evner å vise forståelse. Tusen takk Bente og Kristin- dokker e gull. Selv om æ ikkje hadde grudd mæ til “praten” så blei æ såpass mange kilo lettere at æ såvidt “snærra” trappa på tur ned i 1.etasje. 

Mandagsturen blei avlyst sia det kun va æ og turleder som va påmld. Det gjorde i grunnen ingenting – den praten har æ hatt med mæ sjøl, praten om at det ikkje treng å skje nokka HELE tia – det blei en fin kveld med strikking, TV-titting og tlf.tid med venninner. 

Tirsdag blei det offentliggjort at vi skal gjennomføre massevaksinering torsdag 16.12.- det utløste en tlf.storm uten sidestykke, som igjen utløste en laaang arb.dag førr mæ.
Sist æ sjekka hadde +/- 600 personer registrert seg for vaksinering neste torsdag.

Tirsdag kveld beskrives i Dagboka mi som veldig koselig. Det blei “avskjedskvelden”, med middag, for “lille-Marthe” – fine, dyktige og snilleste medisinerstudenten som, i mange uker, har vært ilag med oss på Hospitalet. Æ og Marthe har i tillegg jobbet mange vakter ilag på Tromsø kommunale legevakt. 
Det kommer til å merkes, i korridoren- og i atmosfæren på Hospitalet, at den Søte “muskelbunten” forlater oss. Marthe, æ blir å savne dæ nokka så søkkanens masse <3
Æ e så glad på dine vegne, for at du har fått oppleve helikoptertur, redningsøvelse, utrykning, tur til Svea- og alle de faglig spennanes utfordringer oppholdet på Hospitalet i Longyearbyen har gitt dæ. Dæven æ e overlykkelig for at ingen av dine medstudenter valgte praxis i Longyearbyen- og dermed blei det Vakre eventyret ditt. Gratulerer.
Vi har opplevd mange hærlige tura ilag; Sukkertoppen, Sarkofagen, gamle by-hundegården, Varden, Platåfjellet- og den fantastiske turen til Tenoren.
Seriøst- æ grue mæ som fan til fredagen, buuuuhuuuu.

Tirsdag 7.12. “avskjedsmiddag” med medisinerstudent “lille-Marthe”. Hjemmelaga vårruller a la Hege. Så koselig, og vi blei stappe mætt. Dokmai si vårrull-oppskrift e gooooood.

En liten oppmerksomhet til Marthe våres. Det va så hyggelig når ho Marthe syns at hekla lyslykt fra mæ va en fin ting å få. Kortets bakside får være forbeholdt mottaker. Ho har respondert med at ho skal ramme det inn. Tøvsjura.

Æ har fått et faglig skikkelig “treningsopplegg” som æ skal sette av tid til å gjennomføre 2-3 ggr/uken. Det e trening som kan gjøres når æ ser på TV eller prate med nån fine folk i telefonen.
Øvelsen med “tåen i vann” virka først litt omfattende….Ka skulle æ ha vannet oppi, skulle det være varmt eller kald vann, skulle æ gidde med “vannsøl” utover gulvet. Så viste det sæ jo at det skulle ikkje være nokka vann, men bare en forklaring på kordan tåa skulle være. Kanskje lar det sæ kombinere med litt strikking når æ ligg der med “tåa i vannet”…Æ får se…

I dag har ho Marthe hatt gjennomgang, med mæ og ho Gølin, gjennomgang med øvelser for å bekjempe “grevinneheng”, “rævheng”- og flere ting som, med alderen, begynner og hæng&slæng. Dæven no skal det strammes opp både her&der. 
Nån i treningsduoen møter opp med seriøse treningssko- og nån møte opp direkte fra jobb med seriøse arbeidsko. Tusen takk Marthe førr at du har sett våres kroppslige utfordringer- og lært oss øvelsa for å bekjempe- og for å stramme opp og inn.

Imårn, torsdag 9.12. e æ ansvarlig for internundervisninga på Hospitalet. Undervisninga e for kontorpersonalet, leger, sykepleiere, tannlegekontoret, fysioterapeut, jordmor, renholdere, kontorsjef, helsesykepleier, bedriftshelsetjenesten.
Æ har blitt spurt om æ grue mæ. Æ grue mæ ikkje nokka spesielt. Dem æ skal ha undervisning for e jo de samme hyggelige folkan æ stort sett daglig slår av en prat med. Nån har sagt at dem glede sæ til undervisninga- så får vi se om gleden blir kortvarig, eller om det blir en fin start på torsdagen.
Det som e sikkert- e at flere i forsamlinga garantert ikkje har innblikk i alle forskjellige arb.oppgaver en helsesekretær har.  Det e spesielt når våres arb.plass e en kombinasjon av legekontor, poliklinikk, sykehus, akuttmottak, legevakt og vaksinasjonskontor. Faktisk blei æ sjøl ganske imponert når æ har gått gjennom alt vi skal håndtere ila en arb.dag/uka. I all beskjedenhet syns æ vi skal klappe oss på skuldra og si; “GODT JOBBA Hege og Rebekka”. Læringskurven har vært STUPbratt- og fremdeles gjenstår oppgava vi ikkje har prøvd oss på, men det skal vi også håndtere.

Det e fint med Amaryllis i adventstida. Den e så vakker når blomsten “springer frem”. Den e så hvit og dekorativ både i en vinduskarm og på bordet.

Det har vært svært hyggelig å bli kontakta av journalist-spire som har praksis i Longyearbyen. Ho har fått nyss i at mor&datter jobber i ekspedisjonen på Longyearbyen sykehus. Vi blei spurt om hun kunne få komme til sykehuset å snakke med oss. Det syns æ va et hyggelig minne-