Kjære Dagboka mi,

man skulle tru at når æ no har vært her i over 3 mnd så ville roen ha senka sæ litt, men nysjda. Det e såpåss aktivitet på jobb og fritid at det e bare å nyte, hvert sekund, at man er ved god helse og kan leve og oppleve.

Onsdag var en del xtra telefoner ifm at det skulle gjennomføres massevaksinering på torsdag. Det er alltids nokka å spørre om, f.eks.; kan man velge vaksine, kan man bytte time, er det mulig å bli vaksinert en annen dag, kan man kombinere Moderna og Pfizer, kan man få vaksine hvis man er forkjøla osv osv. 
Det blei en fabelaktig onsdagstur til den søte Sukkertopp. 14 turglade, positive, omgjengelig, artige og flotte menneska traska oppover fjellsia.
Når man kommer på Sukkertoppen og skuer ned- og utover Longyearbyen så blir man fylt av nokka godt i hjerte- og enda må æ realitetssjekke om æ virkelig oppleve det her Vakre Eventyret. Æ realitetsssjekke det med å ta pulsen, og med å trekke inn den deilige kalde lufta langt mot nord. Herre verden kor heldig æ e…

Så var det den reportasjen da, i Svalbardposten. Ho Tuva, ei ung journalistspira, hadde blitt tipsa om mor og datter i resepsjonen på Hospitalet- og i tillegg at ho som var eldst av di to- ho skreiv blogg.
Æ fikk en sms fra ho Tuva. Det blei intervju og et hyggelig møte. Det ferdige resultatet blei selvsagt lest- og godkjent, av daværende nærmeste leder på Hospitalet.

Personlig syns æ at det blei en hyggelig reportasje. Litt om jobben på Hospitalet, men åssa om innholdet i fritida våres. Som mange andre va åssa journalisten interessert i kordan vi hadde kommet oss til Svalbard- det blir jo førr dumt å si at vi kom med fly, selv om det va fristanes, men en seriøs reportasje krever seriøse svar- og vi svarte så oppglødd som vi kunne- og selvsagt utdypa vi xtra kor priviligerte vi føler oss som får oppleve dette Eventyret.
Etter reportasjen har det vært flere hyggelige tilbakemld fra “naboer” i denne bygda. Har fått mld i innbox og blitt ønsket velkommen til Longyearbyen. Pas som har kommet til sykehuset har sagt sitt ærend først- så har de innrømmet og ha lest reportasjen- og vil ønske velkommen. “Butikkdama” syns det var hyggelig intervju med oss.
Rett og slett et artig minne- og en fin beskrivelse å se tilbake på, tusen takk til Tuva som tok kontakt.

Som sagt- æ har fått (-eller tatt) rollen som fotograf ved mandag/onsdagsturer. Ingen invendinger når æ ber om “oppstilling”. Her skuer 13 turglade “venner” ned mot- og utover Longyarbyen. Bildet er tatt fra den søte Sukkertopp. Fjellet rett over er Varden og Platåfjellet. Æ har ikkje vært på månen….enda…, men har sett på TV- og syns at underlaget ligner litt på månelandskapet. Stein og stein. Ujevnt- og lurt å se sæ førr når man går.

Her klyves det opp fjellsida- mot Sukkertoppen. Han Månefar e så vakker- og den aller aller beste turvenn. Det e magisk å gå i måneskinnslyset.

Når fjelltoppen e nådd- står vi en stund og beundrer utsikten. Prater litt. Hege tar mest bilder, og de andre har tillatelse til å bruke mine bilder som deles på “Aktiv i friluft Longyearbyen” rett etter turen. Forresten så fikke æ etter disse bildene ei hyggelig mld fra Aktiv i friluft Longyearbyen; “ takk Hege Heimdal Lamo for at du oppdaterer med bilder, og fine ord. Det settes STOR pris på. God jul og godt nyttår til deg også”.
Det syns æ va ei fin tilbakemld- tusen hjertelig takk <3

Våpenkyndige turledere gjør det mulig for oss andre å oppleve bortover-tura og oppover-tura. Til venstre turleder Tore-på-spore og til høyre Pierre- det var Pierre`s “jomfru-turen ” som turleder. Med Tore-på-spore som mentor så stilles det krav. Fersk turleder må kunne gå rimelig fort, men også sakte. Man må kunne telle til 2-siffret. Det e viktig med opptelling før, underveis og etter turen. Small talk e åssa nødvendig, men kan åssa delegeres til andre i gruppa som har pust nok til både å gå og å prate.

Torsdag ettermiddag var det massevaksinering i Svalbardhallen. Vi dro fra Hospitalet, til Svalbardhallen, kl. 16.00. Æ lainna hjemme i Costa del Haugen kl. 22.00. 
Æ va heldig å få munnbind MED visir. GOD JUL skreiv æ på visiret. Det skal lite til for at det blir artig stemning når man skal få stikket. Æ fikk flere ønska om GOD JUL tbake. 

Konkurranseinstinktet mitt slår inn når æ minst vente det. Plutselig blei det “viktig” for mæ kæm som registrerte mest oppmøtte til vaksinering. Av i alt 693 personer- så registrerte æ aleina over 300. Resterende over 300 blei fordelt registrert på 3 andre. Det betyr æ æ aleina registrert like mye som de 3 andre tilsammen. Så kommer fakta- som får mæ ned på lainnjorda igjen. Dem som tapte for mæ i registrering hadde flere andre oppgava- som en fersking (æ) ikkje kunne bidra med. Rett skal være rett…..det har si forklaring at æ registrerte mest :-))))))))

Så innbydende kan det være å kaste søppel. Man faktisk kan bli glad over å kaste søppla si. De her smilanses søppeltypan er i tillegg et fargerikt innslag i Svalbardhallen. 

Det var bare å forsyne sæ fra Statens Helseberedskaps lager fra 1965. Bestefartrøyer, pysjamaser, bekken, tisseflasker i glass, sengklær, kopper&kar. Lageret var enormt. Det sykehusansatt ikkje makta å karre til sæ- blei det mulig for andre i bygda å forsyne seg av. Hadde det ikkje vært for corona- så ville Longyearbyen kunne hatt verdens største pysjamasparty- og alle i helt like pysjamaser. Tenk det hadde vært drit kult.

Fredagstaco. Tradisjonen tro spis vi jo på Kroa hver fredag, men i dag var vi tradisjonen Utro. Av flere grunner lagde æ taco, til mæ og pia mi, hjemme i Costa del Haugen. I tillegg fòr æ over leilligheta som en hvit tornado- så no e det skinnende reint og god vaskelukt. 

På Troikaen står det trippel nytelse- og det stemmer just presis. Trippel nytelse kan være så mangt. I det æ leve i nu- betyr trippel nytelse at æ e frisk (bankbankbank), at æ kan gå på jobb hver bidige dag (bankbankbank)- at æ kan “ta førr mæ” av alt æ vil oppleve på fritida (bankbankbank). Bedre nytelse enn omtalt finnes vel knapt- og tusen takk for oppsummert trippel nytelse.

Med flytende druer i glasset tar æ en xtra skål for 2 flotte kollegaer som i går dro på juleferie. Maria og Gølin, SKÅL- og TAKK for arbeidsdaga og felles turopplevelsa. Æ glede mæ til dokker tar til vett og snaske dokker tbake til Vakre Eventyret. Imårn går æ på tur uten dokker. Det blir nok irriteranes flotte bilda fra mæ, men det får være kalkulert risiko når dokker har valgt å feire jul “uten mæ”. 

I går hadde ho fine, snille og omsorgfulle Herlaug bursdag- og da blei det en god samtale om hverdagan mine i Longyearbyen, og om Herlaug sitt hverdagsliv i vakre “Dallas” (Lakselvdalen). Ho Herlaug glede sæ til påske- og at æ skal komme til Dallas igjen. Ho Herlaug er et av de snillaste godt voksne pien æ kjenne. Æ e veldig glad i ho Herlaug. 

Kjære Dagbok- ila mine skriverier har det blitt avtalt tur til Varden / Platåfjellet imårn. Heldigvis er det meldt vind- friskt turvær i nasn.

Skrevet fra Haugen