Kjære Dagboka mi,
i dag e det 4.søndag i advent. En av mine lillebrødre fyller år. I familien våres e vi flink å stille opp når vi blir invitert, men vi e åssa godt over middels flink å stille opp uten invitasjon.
I natt, når æ skreiv “bursdagsinnlegg” som gratulasjon til bror, fikk æ følelsesklumpen i halsen, magen, lungan, tarman, nyran, hainnleddan, knean, bakhaue….rett&slett i hele kroppen. Når æ våkna i morrest va klumpen rundt&omkring fremdeles.
Æ har hele tida vært smertelig klar over at savn og følelsa vil komme til å spille mæ et puss, selv om æ leve i det her Vakre Eventyret på Svalbard.
At æ tenke på- og at æ savne dem æ e glad i, betyr at æ evne å bry mæ om- og å elske dem som betyr nokka førr mæ.
Når det e sagt så må tanka og savn, mens æ leve i det her Vakre Eventyret, balanseres på en fornuftig og levelig måte.
Hvis æ til stadighet skal gå rundt med en klump av savn, triste og negative følelsa over at æ e her- og de andre e der- da blir det Uutholdelig å både jobbe, leve og fungere som æ skal i mitt Vakre Eventyr.
Æ avventa å ringe bror til æ va klar for det. Han hadde invitert familie til liv&læven på bursdagen sin. Æ vet akkurat kordan det ville vært – god mat og kaker, fint, hyggelig og artig.
Allerede i går va æ så lur at æ booka mæ UTEtid med våpenkyndig. I underbevisstheta skjønte æ ka som ville komme på denne dag. Bursdag, familie, snart jul- og alt som hører med i den fine og koselige høytiden.
Ut-på-tur hadde æ beregna til ca 1 times tid- den ble til 3 tima.
Takk til våpenkyndig Håkon som ikkje e vond å be med ut på tur- i tillegg fikk æ stoppe å ta så mange flotte bilda som ISkalde fingra ville tillate. Faktisk blei det nån bilda som aldri hadde vært i mine tanka.
Lørdag fikk æ invitasjon til ribbe-middag hos Bjørn og Dokmai. Æ skremte han Bjørn med at æ hadde tatt med mæ nattdrakt og skulle ligge der. Han Bjørn blei ikkje nokka skremt- han sa tvert imot at det va plass nok. Æ føle mæ såpass hjemme ilag med Bjørn, Dokmai og Elise at i dag va æ på besøk i bare longsen.
Æ må ikkje glemme at han Bjørn har lært mæ å lage karamellpudding- og du steike være den blei snadder. Takk til Bjørn som deler av sine oppskrifter, trix&knep i matlaging.
Æ sette pris på å surre rundt i sentrum med ho Dokmai. Vi går ut&inn, att&fram i de samme 4-5 butikkan. Hyggelig betjening- og i dag når æ gikk ut fra Gullgruva hørte æ nån som ropte; “Hege”- det va betjeninga- æ hadde glemt kortmappa mi. Tanken slo mæ at æ muligens har vært innom Gullgruva “et par ganga…tja”.
Æ har snakka med bursdags-broren min, mannen min og mamma- hittil i dag. Enda venter et par telefona før denne fine 4.søndagen i advent er over.
Kjære Dagboka mi – med flotte bilda skal æ forevige dagen som blei så fin, blei så fin til tross for savn- og følelsa knytta til mine sine der hjemme.
Kjære god, snille og artige broren min, Jøran <3 Gratulerer med bursdagen din i dag. Onga flest kommer med Storken, det e jo nokka aille vet, men julenissen- him self, overraska oss med denne pakken i 1974. Av bildet kan man lett forstå at pakken stadig overrrasker- og går ikkje av veien for hyss&sprell. Glad i dæ broren min <3
Taubanestasjonen må være øyas mest “fotogene” bygning. Taubanestasjonen står så høyreist og sentralt i Longyearbyen. Æ må forhøre mæ om kordan æ kan komme INN i Taubanestasjonen. I dag var døra låst.
Bildet av bukkene, på rekke&rad, er tatt fra Taubanestasjonen. I forkant av første bukk kan sees kullvogn (kib) hengende i luften. I bakgrunnen sees snybyger i det fjerne- og hotellneset.
Her også – stolper på rekke&rad. Lengst borte snybyger ved Sarkofagen. Gruvefjellet med Julenissegruva til venstre.
Varden i juledrakt. Æ tok med mæ julelys for anledningen. Varden blei så vakkert pynta denne 4.søndagen i adventa. Snybyger i det fjerne. Det lyser så fint i “de tusen hjem” i Longyearbyen.
Nydelig juleribbe-middag hos Dokmai og Bjørn. Litt konsentrasjon så mane æ lett frem knasinga i svoren. Ho mamma ville åssa gitt han Bjørn godkjent på denne juleribba.
Æ og Dokmai får innføring i making karamellpudding. Det e viktig å ikkje svi sukkeret, samt at det brukes vaniliestang og ikkje nokka juks med pulver. Æ blir ikkje å tørre å gjøre nokka ainna enn det han Bjørn har lært oss. Jukse vi- så blir vi oppdaga.
Det skal no bli litt av et spetakkel når vi skal prøve oss på egenhånd, æ og ho Dokmai.
Når æ og Dokmai e på shopping da flyg tida- og timan avgårde- og plutselig blir vi sulten. Da tar vi en stopp på parkeringsplassen i bitte lille sentrum- vi “berge livet og humøret” med velsmakende knekkebrød. Spisested; foran i bilen.
Bildet tatt med varmesøkende kikkert.
En annen variant av bilde tatt med varmesøkende kikkert. Hot Red. Varm i knean- og lyskan. Så e det beviselig at æ e “varm om hjertet”.
Sukk mitt hjerte. Æ e blitt så glad i den lille røde kirka i Longyearbyen. Litt artig at på bildet ser kirkespiret ut til å være på høyde med Varden.
Han Rudolf lå og tok livet med ro utenfor leiligheta i Costa del Haugen i ettermiddag. Vi hadde hverandre i øyekroken når æ nærma mæ, skritt-for-skritt, for å dokumentere at han tar julestresset med største fatning. Reinan her e så tam at dem oppføre sæ som kjæledyr.
Litt oppafor Taubanestasjonen finnes det en utkikspost fra krigens dager. Herfra e det god utsikt mot Adventfjorden og Longyearbyen. Det va kult å løfte av “taket”- og kunne gå rett under overflata av bakken. Faktisk var det så god plass lengst inne at det er godt mulig å overnatte “innendørs”. Når ho jordmor-Matja (Lisbeth) kommer i mars- så skal æ invitere ho med på spektakulær overnatting. Æ har bestilt våpenkyndig dersom det blir nokka av…
Bildet er tatt fra under bakken- i utkiksposten. Herfra kan sees Longyearbyen, samt utsikt mot Adventfjorden. Det ville ikkje være mulig for “fi” å komme usett inn fjorden- eller ta sæ videre inn i sentrum av Longyearbyen. I dette “rommet” er det godt mulig å overnatte, max 3 persona. Så va det bare det med isbjørnen da….vil nødig våkne av en isbjørn-snut mellom plankan..
Bildet tatt fra Varden. Til venstre Gruvefjellet med belysning i Julenissegruva. Bebyggelsen i Ny-Byen. Lengst borte sees snybyger over&omkring det flotte fjellet Sarkofagen.
Bildet tatt fra Varden. Longyearbyen e bare så vakker. Tenk at her leve æ livet mitt for en kort stund – i den store sammenhengen. Her har æ møtt så mange hyggelige menneska. Her har æ tilgang til natur og fjell rett ut døra. Selvsagt e våpenkyndig en nødvendighet når æ skal utforbi isbjørn-skiltan. Her skal æ i ytterligere 9 mnd leve i det Vakre Eventyret – som svært få er forundt.
Det var tomt og stille på torget i dag kl. 11.00. På fredag dro mange ned til fastlandet for julefeiring. Det blir spennende å oppleve jule- og nyttårshøytiden på Svalbard, i Longyearbyen.
Varden, 4.søndag i advent, 19,12.2021. Julestemning.
Gratulerer til hainnbaill-jenten som vant VM.
Skrevet fra Haugen
