helsesekretaersvalbard

Kjære Dagbok,

egentlig har æ ikkje tid å skrive, men æ tar mæ tid- og æ tar mæ en iskaldt box RØD-cola.

Æ må skrive for å memorere min første tur i ei ISGROTTA, i går 06.04., onsdagsturen til Larsbreen m/isgrottetur. Det låg langt inne å smyge sæ ned- og inn i det smale hullet- som etterhvert ble utvida til nokka som ligna en ISkatedral- du store all verden for en opplevelse. Takk til de to herremainnan- den ene foran mæ- og den andre (stor motivator) bak mæ.

Costa del Haugen e shina. Klær e vaska&tørka. Reine sengklær e skifta på. Kjøleskapet tømt. Blomster e vainna. Klær æ enda ikkje har brukt, de første 7 mnd på Vakkerøya, returneres.
I tilfelle Jernfuggeln gjør ei kræsjlanding så like æ at “alt e på stell”. At ingen skal vaske, rydde, tømme søppel osv…og snakke på bygda om at Helsesekretæren va ei “slurvporka”.

Fredag 8.april- det mangle 2 daga på at æ har vært 7 mnd i mitt Vakre Æventyr. Bortsett fra et opphold på <24 tima, pga rtg nese UNN Tromsø (fordi den fordømte glassdøra stod midt i glaninga når æ kom susanes i 120) har æ ikkje vært hjemme i Tromsø.
Snille&gode Rebekka mi tar ansvar for resepsjonen, på Hospitalet, “den stille uke.” At ho Rebekka tar ansvar betyr at kollega-mamma kan dra hjem på påskeferie.
10 daga ilag med nære&kjære. Det skal bli så fint- og det skal bli så mange gode klæmma. Tenkt at æ skal hjem til mine- og tenk at æ skal hjem til hytta&skogen i “Dallas”.

1 døgn hjemme i Hamna. En tur på Jekta. Si hei i nabolaget. Pakke til hytte-påske. Bake et par kakebunna. Lørdag trur æ at det blir både badstu&utebad. Det blir hytteliv med myyyyyye UTEtid. Det blir skitura, gapahuk, bål i skogen. Det blir fjøstid og kos med aille små-lamman- og kanskje blir æ jordmor også. Æ skal være frisør for dem som e blitt langhårat ila siste 7 mnd.

Æ kjenne på gleden av at æ skal hjem en tur. Samtidig har æ nistirra på Sukkertoppen, Hiorthamn, Varden/Platåfjellet i ettermiddag. Blir æ å savne?

Æ like absolutt ikkje å fly- æ (nesten) hate det. Æ tenke enda på at startdato på mitt opphold på Vakkerøya måtte endres fordi æ va avhengig av følge på flyet for å komme mæ til Svalbard.
Æ skal bite tennern sammen og skjerpe mæ. Uansett kor mye æ tenke positivt så kommer æ ikkje unna å sende “elske-mld” til mine nære&kjøre, bare sånn i tilfelle <3

I ISgrotta på Larsbreen. Huff, æ grua mæ seriøst til å gå ned i grotta. Æ va på tur å trekke mæ, men etter et lite “oppgjør” i haue så blei æ enig med mæ sjøl om å utfordre frykten. Æ hadde ikkje behov for et langvarig opphold “down there”. Æ stod akkurat så lenge i ro at Egil fikk bevitna ISgrotte-besøket med et bilde.
Det e helt utrulig kordan vannet, vi ikkje ser, tryller frem nokka så fantastisk under breen. Det va som en katedral av is. Æ va så jøger i går- æ hadde utfordra frykten, æ hadde vært i ISgrotta på Larsbreen.

Bildet e tatt fra Larsbreen – fjellet er Trollsteinen (850 moh). Synet av ettermiddagssola som lyser opp Trollsteinen. Det e bare så vakkert, vakkert, vakkert…

Uformelt så e æ “fast fotograf” på mandag- og onsdagsturer. Det har bare blitt sånn. Det e hyggelig at turledere e med på mitt faste innslag som fotograf. Det e hyggelig at turvenna syns det e greit å bli dirigert hit&dit. Gjerne med blikket rettet mot et fjell- med ryggen mot fotografen kan bildet brukes i mi Dagbok.
Det e så fint- og litt barnlig, når fotografen roper ut “hands up” – og ja, som bildet dokumenterer, alle e me. Hands up i et landskap som et vakkert maleri.
Mitt Vakre Æventyr leverer stadig

(Tur) vænna. Gølin og Tore. Egil Usynlig bak Tore. Turglade folk- som æ skal på miniekspedisjon med den 27.mai-22. Ny-Ålesund, here we come”

Det e trangt iinni ISgrotta. Først trangt- og plutselig åpenbare det sæ som en katedral. Magisk og naturens eget byggverk.

På tur opp til Larsbreen. Mennesker blir som miniatyrer i det storslåtte og vakre landskapet. Ettermiddagssola gir sæ til kjenne i fjellsia

Fra Larsbreen sees Lars Hiertafjellet (876 moh). Æ har ikkje vært på Lars Hiertafjellet enda, men etter påske – da skal det oppleves og bestiges

Lang-lang rekke, på tur ned fra Larsbreen. Det e bare å lovprise værguden- vindstille, blå himmel, ettermiddagssol og deilig kulde. Det her oppleves og det e helt ækte.

Turleder, Tore-på-spore, er isbjørnbeskyttelse. Turleder skal alltid gå først. Av&til glemme æ mæ litt av- det e når turboen Ufrivillig kobles inn. Det e når æ bare MÅ gå litt i forkant for å få det optimale turbildet. Sikkerheta skal respekteres når man går utenfor skilting “fare isbjørn”. Han Tore e en spræk og trygg turleder der han går med rifla på ryggen. Selv om man e turleder så skal våpen og bekledning matche. Det e ikkje tilfeldig at endestykket på rifla og hua har samme farge.

Onsdag 06.04. ca kl. 20.30. Bilde av husan øverst i Nybyen- og hele veien, så langt øyet kan se, nedover i Longyearbyen. Over på andre sia, Hiorthamn e en pågående solnedgang. Bildet e ækte- det e akkurat sånn det e – i mitt Vakre Æventyr på Svalbard/Longyearbyen.