Dagboka mi;
Æ våkna i morrest til en “sagorias” vind- og tenkte umiddelbart at det ikkje kom til å bli nokka av den planlagte turen til Nordenskioldfjellet- og kanskje like greit sia det kom til å bli en stille tur. Den våpenkyndige hadde jo forkynna mindre prating og mere gåing.
Etter litt mld att&fram blei det enighet i gruppa om at vi starter på turen og ser kordan det går.
Selvsagt gikk vi på en GEDIGEN smeill – PRATEsmeill, når det e sagt så va praten jevnt fordelt på alle 3. Kjapt kalkulert så hadde vi nok spart inn 20-30 minutter på å holde kjæft, men du verden kor kjedelig hadde ikkje det vært…
Kl. 10.00 i morrest va æ og han Månefar klar for tur. Kirka va opplyst pga forestående TV-opptak ifm søndagens gudstjeneste. Hadde det ikkje blitt ut på tur så hadde det blitt kirke-tur på mæ i dag. Æ e blitt så glad i den lille fine kirka i Longyearbyen.
Turfølget mitt va litt træg i ræva- så da benytta æ ventetida til å studere konstruksjonen Taubanestasjonen. Æ tenkte at vedkommende som har arkitektert “bygninga” må ha vært litt rotat i haue. Derimot e det litt kult å ta bilde av byen fra undersiden av Taubanestasjonen,
På tur opp til Varden, første del av turen, ble vi fulgt hakk-i-hæl av en som ikkje hadde med våpen. Han fikk “henge med oss” opp til Varden, mot at han foreviget tur-gjengen som var STÅLklar for Nordenskioldfjellet.
Allerede her gikk på på en PRATEsmeill :-))))
Den ukjente fotografen spurte om æ og ho jordmor-Matja va søstre- vi svarte, som sant var, at det va vi ikkje.
Fotografen ville ikkje gje sæ med spørringa, og spurte så om vi var gode venninner- vi svart, som sant var, at det var vi heller ikkje….og da blei det masse høy latter…
Fra Varden går veien videre bort- og over Platåfjellet. Etter ei bra strekning å forsere kommer vi til den flotte Ninavarden – Nina Jeanette Olaussen.
Den unge jenta blei tatt og drept av isbjørn.
I fare for å gjengi feilaktig det æ har blitt fortalt – så kan historien om om den tragiske hendelsen finnes på nett. Venninna som overlevde har fortalt ka som skjedde da de møtte isbjørnen.
Det var spesielt å se denne Minnevarden <3
Jordmor-Matja Lisbeth i storslagen natur. Da dette bildet ble tatt var det helt vindstille og vi var ved godt mot om å komme oss til Nordenskioldfjellet.
Lisbeth til venstre i bildet -og våpenkyndig Håkon til høyre.
Foran- og litt til venstre for ho Lisbeth er eggen vi skal følge, som en del av terrenget i forkant av Nordenskioldfjellet.
Etter det siste mørke området på eggen kan sees vårt tur-mål for dagen.
Fremdeles er det vindstille, men ellers er det ikke spesielt stille- praten går :-)))
Tur-venna begynner å gå tom for energi. Kakao, skiva med brunost og RØD-cola i sekken får fart på spyttkjertlan. Våpenkyndig mener at det e litt for tidlig å spise. Æ e litt Uenig, men æ e åssa klok- velger å ignorere den påtrenganes sultfølelsen. Det e jo best å være på tur med god stemning, og litt prat, som ikkje går ut over farta :-))))
Det ser kort ut på bildet, men det e faktisk e ganske så lang strekning å gå for å komme til enden av eggen.
Eeeeendelig- og i ly for vinden som har kommet snikanes, skal æ nyte kakao, brunostskiva og RØD-cola. Den opplevelsen blei så som så…kakaoen var lunka, brødskiva va frosen og RØD-cola va blitt til slush…
Det va ikkje akkurat ly for vinden der i hadde en ISkald picknik – en svært lynkjapp picknik. Det har begynt å blåse en irriteranes vind uvisst fra hvilken retning – fra ALLE retninger…
Her e vi ca 300 meter fra målet. Det e blitt en farlig sterk vind- og vi setter oss ned for ikkje å bli “blåst av banen” (les; fjellet).
Eggen vi går på har blitt smalere og smalere. Æ spør våpenkyndig om æ kan få gå i bredd med- og holde mæ fast i han videre bortover eggen. Æ får til svar at eggen e så smal at det blir ikkje aktuelt…æ må gå etter å holde fast i sekken hannes.
Da går rullegardinen halvveis ned for mæ. Skjeving i knean, eller egentlig i hele kroppen. Fjellvettregelen “det er ingen skam å snu” ljome inni hauet mitt.
“Heldigvis” kommer flere kraftige vindkast- og sia vi ikkje e “fjolls-til-fjells”, men tar sikkerhet i fjellet på høyest alvor – INGEN SKAM Å SNU – vi snur.
Vi velge å gå Tverrdalen på retur. Det fremkommer ikkje godt av bildet kor dyp og lang Tverrdalen er
Æ i Tverrdalen. Håkon i bakgrunnen. På dette bildet kan anes kor dyp- og kor lang dalen er…
Turen har kommet til sin ende. Mørket har begynt å sige på. Lysan gir stemning over Longyearbyen. Huset nærmest i bildet. Neste lørdag har æ fått invitasjon til å være med på hyttetur over Adventfjorden (så langt øyet kan se) – til Hiorthamn.
For mitt vedkommende startet turen i dag kl 09.30 og vel nede var kl. 15.30.
Takk for en flott og spektakulær fjelltur, Lisbeth og Håkon. Takk så mye for at sikkerheten i fjellet settes høyere enn å gjennomføre de siste 300 meter, for å prøve å nå dagens mål som var Nordenskioldfjellet.
Tar man sikkerheten på alvor – så e d åssa ganske sikkert at man kommer seg på flere flotte fjellturer.
Det her bildet er tatt fra Platåfjellet. Fjellan i bakgrunnen e helt ækte.
Skrevet fra Haugen