I morrest når jeg våknet, på Blåmyra, var jeg passelig fortumla – jeg tror det har begynt å synke inn over meg at jeg lever midt i dette helt spektakulære eventyret.
Jeg legger meg i et eventyr – drømmer om et eventyr – og står opp til et eventyr her i Longyearbyen. Jeg er ikke blasfemisk, men det tenderer til at jeg føler et snev av religiøsitet, mer enn barnetrua jeg har fra før av.
Når jeg i tillegg kommer på jobb og tenker “jøss, har ho selveste Mette-Marit tatt seg et lite vikariat på Longyearbyen sykehus – hmmm…det var no toppen av alt jeg skulle oppleve”. Det var ho Ester, et nydelig menneske, ung jente, som hørtes akkurat ut som hennes Kongelige Høyhet- og når ho i tillegg lo (flire) helt likt som ho M-M, ja da måtte æ bare spørre om dem var i slekt….Egentlig visste æ jo svaret, men æ kunne ikkje dy mæ. Vi fikk oss en latter og dagen var sånn sett berga.
Ho Ester gikk kl. 12.00. Skrekkslagen og aleina har no dagen gått på et vis til kl. blei 15.30. Æ vet at æ har innrømt for flere pasienter at æ va SPLITTER NY på sykehuset- og det er merkelig kor utrulig god tid og kor særdeles hyggelig mennesker blir da. Plutselig har dem all verdens god tid. Æ har blitt ønske så hjertelig velkommen. Fortellinger om livet i Longyearbyen har “sotte løst”. Folk har vinka og smilt når dem forlot sykehuset. Enten er bare folk her særdeles skjønne mennesker, eller så tør æ ikkje å tenke på kor SKREKKSLAGEN æ muligens har fremstått.
Ingen liv har gått tapt. Alle fikk den hjelp de trengte. Klokke blei fort 15.30.
Muligens gruer jeg meg litt til morradagen når jeg skal få atter en ny kollega som skal ha meg i opplæring – jeg er stygt redd for at vi må “rydde opp” i nokka fra dagens gjøremål først. Det får jeg ta som det kommer….det åssa…
Så kom ettermiddagen og et svært Hurtigruteskip skulle døpes på kaia i Longyearbyen.
Hurtigruteskipet Fridtjof Nansen har nå fått Longyearbyen Havn som sin hjemmehavn.
Du verden det var stor ståhei- og som alle andre daga siden min ankomst var været også i dag Upåklagelig. (faktisk begynne æ å tru på at det virkelig e æ som har tatt sola med mæ til Longyearbyen 🙂
Æ og ho Rita var selvsagt blant de første som ankom dåpsfesten, det kunne jo hende vi blei spurt om å være gudmødre, selv om vi ikkje hadde overvintra nån andre plassa enn hjemme. Vi blei ikkje tatt i betraktning til den rollen.
Ho Rita, skal æ si dokker, ho er ei fantastisk flotta dama. Æ e så heldig at ho forbarma sæ over mæ når han Morten dro på søndag. Ho er fra Finnsnes og er tannpleier.
Det er ganske stor forskjell på våres jobbhverdager og dialogen med våre pasienter.
Rita sine pasienter snakker ikke så mye, men dem må være søkkanes god å GAPE :-))) Rita, æ syns du e kul!
Her er di utnevnte gudmødre- ho Sunniva og ho Hilde. Dem fikk det ærefulle oppdraget å “klaske champissn” i sia av båten.
På denne dag for 2 år siden dro dem av sted for å overvintre på Svalbard. Selve bragden med å overvintre er nå en ting, men personlig syns æ nesten at det er en større bragd at to kvinner klarer å bo på ei lita hytte, Bamsebu, så ufattelig lenge ILAG…huff…
Åiii, her var det reine “stjernehimmelen” av et stolt mannskap på Hurtigruteskipet.
Det var taler i “hytt&gevær” (apropo gevær- så bør man ha det dersom man skal ferdes utenfor områder hvor det står fareskilt isbjørn).
De to stivpynta til venstre er kapteiner på “dåpsbarnet” – husker ikke navnet på kapteinene, men er du kaptein så tenke æ at da hete du åssa Kaptein 🙂
Her er selveste Daniel Skjeldam – ikkje bare kjent for denne dåpsseremonien, men æ velge å ikkje rippe opp i nån andre saker&ting :-))))) Stikkord; “kåråna på hurtigruta”
I allefall så hadde han en røst som gjorde mikrofon heeeelt overflødig, i tillegg va han søkkanes god i “english”.
Plutselig oppdaga æ at en herremainn fra mainnskapet tok bilde av mæ og ho Rita- så æ tenkte at…tar du bilde av mæ – ja, da tar æ av dæ….
Historia e sånn at æ vinka så masse- og LEEEENGE opp til mannskapet at dem til slutt vinka tilbake, historia e åssa sånn at det mulig æ må ha behandling av fysioterapeut for “vinkeskade”…
Så litt fakta; Richard With er Hurtigrutens grunnlegger. I 1896 åpnet R. With hotell på Spitsbergen Svalbard.
Det blei no litt toill&fjas i dag, men livet skal også være toill&fjas :-)))
I morra blir det “pakkedag” sånn at jeg er klar til å flytte ut fra Blåmyra til og til “Bedehuset” på torsdag…Bedehuset, skal no virkelig tru ka det vil medbringe….
Dette innlegget er skrevet på bibliotek/møterom Longyearbyen sykehus – ut av vinduer (kl. 20.41) er det helt lyst, vindstille og som et fotografi.
Æ har “boiinningen” i sekken og skal stikke innom ho hyggelige Rita en tur- da får strikkepiinnan kjørt sæ litt sånn på tampen av denne opplevelsesrike dagen.
Takk det var alt -og det var heller ikkje så lite 🙂
